Kategoriarkiv: PORTRETTET

Bjørn Simensen – Kongen av Operaen i Bjørvika

Portrettert av Harald Vengene

La oss ta det viktigste først:
Det er Bjørn Simensen om har æren for at det ble et operahus i Bjørvika

Bjørn Simensen har klart det ingen trodde var mulig. Han har i sine to perioder som operasjef bestilt 12 nye norske operaer, han har klart å trekke store nye publikumsgrupper ved hjelp av nyskapende forstillinger og ikke minst har han klart å overbevise både det norske folk og myndigheter om at man må bruke 3,3 milliarder kroner på å bygge et nytt operahus. – Operaen er for alle, men ikke for alt, sier Simensen om sin strategi for å sette opera på dagsordenen i Norge.
Bjørn Simensen har hatt to ulike karrierer; begynte som pressemann og sjefredaktør i Dagbladet 1990-1995. I mellom tiden har han vært kultursjef i Sandefjord, direktør for symfoniorkesteret og konserthuset i Gøteborg og 1984-90 sjef for Den norske Opera;  en stilling han innehadde på nytt fra 1995-2008.

91efd845-4479-4c1f-a774-0794c087092c

Simensen vokste opp på Lillehammer, og etter realskolen gikk han journalistlinjen på Skjeberg Folkehøgskole og tysk folkehøyskole i Rendsburg. Journalistkarrieren startet i Sunnmørsposten 196 etter et kort opphold i Fredrikstad Blad. Årene i Ålesund gjorde ham engasjert i kultur-og musikklivet. Da han kom til Oslo i 1972 for å arbeide som stortingsmedarbeider i Venstres Pressekontor, begynte han å studere ved Østlandske Musikkonservatorium samtidig som han tok privattimer i sang hos Olaf Eriksen, professor Paul Lohman og Nicolai Gedda.   Hans debut som sanger skjedde i Sandefjord 1978.

Fra 1973 til 1980 var Simensen kultur- og kinosjef i Sandefjord.
Dette har kjennetegnet hans senere virke som direktør for store kulturinstitusjoner; ikke minst som sjef for Den norske Opera har Simensen lagt vekt på å koble det nasjonale med det internasjonale i en fruktbar kombinasjon under slagordet “en kulturinstitusjon som bare er nasjonal, blir provinsiell, og en som bare er internasjonalt orientert, blir hjemløs”.

1980 ble Simensen ansatt som sjef for symfoniorkesteret i Göteborg. Sammen med sjefdirigenten Neeme Järvi løftet han i de følgende årene orkesteret frem til å bli det ledende symfoniorkesteret i Sverige. Orkesteret, som i Simensens sjefstid nådde full symfonisk besetning, fikk også en internasjonal karriere med svensk og nordisk repertoar i grammofoninnspillinger og på turneer.

1984 ble Simensen hentet til Den norske Opera. Hans ønske var å åpne dørene for gjestesangere, gjestedirigenter og gjesteregissører, og i hans tid har størrelser som José Carreras, Plácido Domingo, Luciano Pavarotti og en lang rekke andre gjestet operaen.
Han vakte oppsikt da han som den tredje operasjef i verden forlangte at operaforestillingene skulle fremføres på originalspråket med oversettelse via tekstmaskin. Senere er dette blitt vanlig overalt.

Simensen gjorde seg også bemerket ved at han bestilte nyskrevne operaer fra norske komponister.

I begge sine perioder som operasjef har Simensen lagt vekt på at operaen som en av de tunge kulturinstitusjonene har forpliktelse til å kommunisere tett med samfunnet, mediene og det politiske miljøet. Han har engasjert ulike samfunnsgrupper, barn og unge, innvandrere, til å uttrykke seg gjennom musikk ut fra det gamle zuluordtaket “Der det synges, kan du trygt slå deg ned”. Blant norske sangere som er sprunget ut av Den norske Opera i hans tid er Solveig Kringlebotn.

images-11

Bjørn Simensen ble 3. desember 2007 utnevnt til Kommandør av den Kongelige Norske St. Olavs orden for sin innsats for norsk opera og den 27. september 2008 ble han Årets Oslo-ambassadør.
Han er også ridder av 1. klasse av den svenske Nordstjärneorden.

Vi anbefaler alle våre medlemmer å kjøpe Simensens bok.

Den er full at gode anekdoter og historier og er veldig underholdende. Dere vil garantert ikke bli skuffet.
Selve biografien Operasjefen er ført i pennen av journalist og forfatter Ottar Julsrud.

Operabygget i Oslo feirer i disse dager sitt tiårsjubileum, og i boken Operasjefen forteller Bjørn Simensen om den lange veien frem til Bjørvika-åpningen i 2008. Simensen har en stor del av æren for at det omsider kom tilstrekkelig politisk trøkk bak den nær 200 år gamle drømmen om et norsk operahus.
Derfor siterer vi noen få anekdoter fra denne boka i det som nå følger.

I et debattprogram på TV om etablering av operaen i Bjørvika hvor Simensen deltok, sa Vennerød til Knut Skram at han ikke skjønte hvorfor skattebetalerne måtte punge ut for at han skulle få drive med hobbyen sin. Simensen forsto godt hvorfor Skram, en hardtarbeidende kunstner gjennom tretti år, ble sint da!
På den annen side var det viktig at denne debatten kom ut til folket. Det holder ikke å argumentere kun ovenfor komponistene og kunstnerne. Vi måtte få folket over på vår side, ellers ville politikerne aldri tørre å vedta en såpass stor investering.  Men det må kanskje tilføyes at ingen politikere har jublet over at vi får en opera, Lahnstein sa jo selv at ikke akkurat bølgen hadde gått i Senterpartiet da operabyggingen ble vedtatt.

 

Er det en tenor i salen?
I en oppsetning av Tosca på 80-tallet var det Anna Shafajinskaia som sang tittelrollen, og hun svinset forelsket rundt sin Cavaradossi som på sin side ikke var særlig interessert i handlingen.  Han ar livredd for om han ville klare de høye tonene.  Som back-up hadde Simensen gjort en avtale med vår egen tenor Ivar Gilhuus.  I pausen kastet Giacomini inn håndkledet og Simensen gikk på scenen og sa at Giacomini er blitt syk og kunne ikke fortsette.  Publikum trodde de måtte gå hjem, så sier Simensen:  er det en tenor i salen? Og det var det!  Ivar fikk en velkomst av en annen verden og sang så taket løftet seg.  Aldri har vel en tenor fått større jubel etter den berømte tårnarien, som satt som et skudd.

 

Oslo Sommeropera (side 165)
To som utmerket seg under Oslo Sommeropera, et flott tiltak av Per Boye Hansen, var Solveig Kringlebotn og Ingjerd Oda Mantor.  Hvem ville nå lengst?  Solveig ble internasjonal og oppnådde fem produksjoner på Metropolitan.  Ingjerd Oda Mantor ble hjemme.  Hun gjorde en fabelaktig Donna Anna i Trondheim med Pappano som dirigent.  Og Pappano sa:  ”Du hører ikke en bedre Donna Anna noe sted”!

Hun døde dessverre så altfor tidlig.

Planer om nytt operabygg (side 206)

Simensen forteller: En formiddag i 1994 traff jeg Egil Monn-Iversen på Karl Johan.  Han ville ha meg tilbake i Operaen.  Jeg lo det hele bort, men et halvt år senere ba han om en samtale, og vi møttes på Egon Restaurant hvor han gjentok tilbudet.  Samtidig hadde situasjonen tilspisset seg i Dagbladet, og jeg måtte bestemme meg om jeg skulle kjempe en intern kamp om makta i avisen.  Men jeg ville ikke nøye meg med å administrere Operaen, så jeg ba Monn-Iversen, som hadde de beste kontakter i Arbeiderpartiet, høre med Gro Harlem Brundtland om hvordan hun og partiet ville stille seg til et nytt operahus.  Jeg ba ikke om garantier, men ville de motarbeide det?  Om Monn-Iversen virkelig spurte henne, vet jeg ikke, med det regner jeg med.

Han var selv så interessert i nytt hus til Operaen at han mente at vi kunne gå i gang.

 

Om dirigent Manfred Honeck og Henrik Engelsviken (207)

Manfred Honeck var en meget god dirigent, og startet også en flott Verdi-Shakespeare-serie med Macbeth, Otello og Falstaff. Men som mange dirigenter var han nøye på detaljene, av og til in absurdum.  En mindre rolle som Rodrigo i Otello hadde vi prøvesang på.  Henrik Engelsviken sang glimrende, men Honeck var ikke helt fornøyd og ba meg undersøke på det utenlandske gjestemarkedet.  Det saboterte jeg.  ”Har du funnet en Rodrigo?” spurte han senere,  ”ja”, sa jeg, ” er heisst Henrik Swingelseken.”  ”Ja vel”, sa Honeck og ble fornøyd.

 

Dette er bare noen få av anekdotene fra boka som er omtalt her.

Boken til Simensen er jo full av artige og morsomme historier og anekdoter:

 

Les f.eks.:

Njål Sparbo sang bak scenen mens…. (side 216)

Dirigent til åpningen av den nye Operaen (side 249)

Åpningen av den nye operaen (side 251)

….. og det er mange flere.

 

Vi gjentar vår beste anbefaling: kjøp boka!  

Operabutikken har den!!

Dette er Bjørn Simensen på sitt aller beste !

 

Elisabeth Teige og Jens-Erik Aasbø – Månedens portrett i Operaklubben

Portrettert av Karin Koch

Elisabeth Teige og Jens-Erik Aasbø er kjente og kjære sangsolister for oss i Operaklubben. Elisabeth har blitt en av de mest ettertraktede unge, dramatiske sopraner i Skandinavia, og Jens-Erik har etablert seg som en kraftig bass, en av de få i Norge. De representerer hver sin ende av stemmeprakt i opera, to ytterkanter de behersker mesterlig både gjennom toneprakten, men også ofte gjennom de dramatiske skikkelsene de gestalter. Hvilke fremtidsvyer, ønsker og veivalg har ført dem til profesjonen sangsolister?

Elisabeth Teige Portrait jan 181
Elisabeth Teige

La oss først se nærmere på Elisabeth. Hun er født og oppvokst i Ålesund og ønsket egentlig å bli frisør. Til alt hell kom hun ikke inn på den skolen! Det ble i stedet et år på fiskemottak i Ålesund før hun kom inn på musikklinjen på videregående skole. Uskolert innenfor musikkens verden som hun var, opplevdes musikklinjen ikke bare som en glede. Mange av klassekameratene var svært musikkyndige. Det fratok henne nesten lysten til å synge, men bare nesten. Da hun begynte i Ålesund operakor ble interessen for alvor vekket. Da de sang Wagners Tannhäuser så hun «lyset», og da Den norske Opera kom på turne med sopranen Toril Carlsen som sang alle de kvinnelige hovedrollene, bestemte hun seg. Hun ville inn på Operahøgskolen, og hun ville ha Toril Carlsen som lærer. Dette tok riktignok sin tid; 3 års ventetid i kassen på Obs ble det før hun kom inn på musikkonservatoriet i Trondheim. Deretter sto Statens Operahøgskole, KhiO for tur. I årene 2012-2014 var hun solistpraktikant i DNO&B. Her fikk vi bl.a. høre henne i rollene som Kate Pinkerton i Puccinis Madama Butterfly og Sacerdotessa i Verdis Aida. Da hun sang duett med Knut Skram i Wagners Den flyvende hollender på praktikantenes avslutningskonsert førte det til at hun fikk rollen som Senta i samme opera i 2015. Det var gildt å være tilbake på DNO&Bs scene som gjestesolist.

Elisabeth har med sin varme og vakre klang og overbevisende sceniske nærvær utviklet et repertoar som omfatter roller som bl.a. Elsa i Wagners Lohengrin, Cio-Cio-San i Madama Butterfly, Leonore i Beethovens Fidelio og ikke minst Senta i Den flyvende hollender. Sistnevnte har hun gestaltet i ikke mindre enn åtte ulike produksjoner bl.a. på Opera på Skäret, Deutche Oper Berlin og Oper Frankfurt. Å synge Wagner er selve drømmen synes hun, men hun elsker også rollen som Cio-Cio-San. Sistnevnte skal hun igjen gestalte i løpet av de kommende sesongene. I 2018/19-sesongen vil hun gjøre flere rolledebuter, bl.a. som Irene i Wagners Rienzi ved Deutche Oper Berlin, og på Nationaltheater Mannheim ikler hun seg rollen som Puccinis sjalu heroine Floria i Tosca. I Mannheim skal hun videre synge Brünnhilde i Loriot/Wagners Der Ring an einem Abend. I de neste sesongene skal Elisabeth også rolledebutere både som Ariadne i Strauss’ Ariadne auf Naxos og som Turandot, prinsesse av Kina i Puccinis Turandot. Inn i fremtiden venter store engasjementer ved Semperoper Dresden, DNO&B, Staatsoper Hamburg og Bayreuther Festspiele. Hun gleder seg til å ta fatt.

Elisabeth har arbeidet med dirigenter som Àdàm Fischer, Michael Balke, Oleg Caetani, John Helmer Fiore, Anton Grishanin, Julia Jones, Pier Giorgio Morandi, Vello Pähn, Karl-Heinz Steffens, Otto Tausk, Pierre-Andrè Valade og Sebastian Weigle.

 

Jens-Erik Carmen_2017_Foto-Erik-Berg_0556
Jens-Erik Aasbø i Carmen. Foto: Erik Berg.

Jens-Erik er fra Gjerstad og Risør. Fra han var en neve stor var han opptatt av musikk, men det var først da han ble med i koret Gullguttene på Risør videregående skole at han virkelig oppdaget sangen og lærte mye. Jens-Erik spilte bassgitar i Risørbandet Bergtatt, men ville ikke synge der fordi han ikke likte å synge i mikrofon; og det slipper han jo på de store operascenene han nå beveger seg! Jens-Erik gikk noen snirklete veier frem til å bli operasolist.   Han tok Vokallinjen på Skogn Folkehøgskole, deretter en bachelorgrad i Medie- film og musikkvitenskap ved NTNU og Høgskolen i Agder. Da hadde han tenkt at han skulle bli sanglærer, kordirigent eller kanskje drive med kirkemusikk i Risør. Den gang ei, han fikk lyst til å utfordre seg selv ytterligere, kom inn på en 4-årig bachelorgrad i Kandidatstudiet i utøving ved Norges Musikkhøgskole, hvor han bestemte seg for å satse på opera. Det førte til et Årsstudium på Statens Operahøgskole, KhiO og til sist et Masterstudium samme sted. Dette tok ham rett inn som solistpraktikant ved DNO&B i 2011, og siden har han vært der som sangsolist. I tillegg har han diverse sangsolistoppdrag både i inn- og utland. Jens-Erik er for tiden DNO&Bs eneste ansatte bassolist. Til tross for sin unge alder kan han smykke seg med å være en av under en håndfull norske bassangere på internasjonalt nivå.

Vedlegg uten navn 00579
Opera på Skäret: Den flyvende hollender. Foto: Anders Hylthén.

På vår nasjonale operascene har Jens-Erik sunget bl.a. roller som Sarastro i Mozarts Tryllefløyten, Basilio i Rossinis Barberen i Sevilla, Politikommisær i Sjostakovitsj’ Lady Macbeth fra Mtsensk, Broder Tuck i Schwemmers Robin Hood, Doktor Grenvil i Verdis La traviata, Bonzo i Puccinis Madama Butterfly, Nasareer i Strauss’ Salome og Rocco i Beethovens Fidelio. På Operaklubbens abonnement har vi hørt ham gestalte bl.a. rollene som Cesare Angelotti i Puccinis Tosca, Raimondo i Donizettis Lucia di Lammermoor og Kommandanten i Mozarts Don Giovanni. Sistnevnte er hans favorittrolle hittil.

Jens-Erik med sin varme bass er som nevnt også ettertraktet ved andre scener enn vår nasjonale. I Operaen på Skäret har han gestaltet rollene som Daland i Wagners Den flyvende hollender, Vannånden i Dvorsaks Rusalka ved Komische Oper i Berlin, Fasolt i Wagners Rhingullet og Kommandanten ved Theatro Municipal de Säo Paulo. Mozarts Requiem har han fremført utallige ganger som bassolist i tillegg til at han har Verdis Requiem på repertoaret.

 

Vedlegg uten navn 00585
Fra Tryllefløyten. Fot: Erik Berg

 

Hva er minste felles multiplum for Elisabeth og Jens-Erik? Begge er oppvokst i småbyer, ingen av dem hadde som intensjon å bli klassiske sangere, men kordeltakelse åpnet øynene deres, begge har vært solistpraktikanter ved DNO&B, de er begge lidenskapelig opptatt av musikk og sang, kobler ofte av med tungrock, og ikke minst, de er gift med hverandre og venter sitt første barn sammen i nær fremtid.  To ektefeller i et egenartet yrke som krever en spesiell livsstil kan være en fordel. Begge er enige om at det er godt å ha en ektefelle som forstår, men et tradisjonelt familieliv blir det ikke. Det er sårbart å ha stemmen som instrument.  De sammenligner solistyrket med ekstremsport, som å kaste seg utfor et stup.  Det er nervepirrende, men kicket de begge får når de lykkes og publikums jubel slår imot dem er enorm.   Når Operaklubbens medlemmer sitter i salen er det ekstra stor stas.

Det er ikke ofte de står på scenen sammen, men på Opera Skärets produksjon av ” Den flyvende Hollender” i 2016 gestaltet de far og datter. Det var en spesiell opplevelse.

Vi har også hatt gleden av å høre Elisabeth og Jens-Erik på Operaklubbens etterarrangementer. Vi ser frem til neste møte i musikkens verden som utøvere enten sammen eller hver for seg og gleder oss til å følge dem videre. Fremtidsplanene lover godt!

Gjøril Songvoll – Månedens portrett Operaklubben

Portrettert av Karin Koch

Gjøril Songvoll har fått sin drømmejobb. Hun blir Festivalsjef for Kirsten Flagstad-festivalen, og tiltrer på Hamar 1. august. Det er hennes store kjærlighet for opera som har ført henne dit.

Gjøril er født og oppvokst i Oslo, men det var da hun gikk på Toneheim folkehøgskole 1992/93 at hun bestemte seg for å studere sang. Hun utdannet seg til cand.mag. ved Musikkkonservatoriet i Kristiansand med pedagogikk, tok videreutdanning med opera ved NTNU og deretter utdanning som operasanger ved Operahøgskolen i Oslo. Hun har tidligere arbeidserfaring som produsent og bookingansvarlig for Kirsten Flagstad-festivalen, har vært bookingansvarlig og sekretær for Oslo Griegfestival samt vært sekretær for Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse. Hennes glødende engasjement for opera fikk henne til å starte og deretter lede Opera til folket – Oslo Operafestival. Hun var den stolte mottaker av Oslo bys Kunstnerpris i 2008.

Fra 2010 har Gjøril vært tilsatt i 100% stilling ved UiO. Her har hun hatt hovedansvar for Lunsj med kultur, samt vært sekretær for Kultur- og velferdsutvalget og prosjektleder for UiO-festivalen. Hennes hjertebarn, Lunsj med kultur, tilbyr et varierende program fredager, som oftest presentert i Vestibylen i Georg Sverdrups hus (UB) på Blindern. Det er åpent for alle, og det er folksomt når lunsjtid nærmer seg. Det serveres for øvrig Operaduetter m.m. der 7. september 12:15-12:45 samt Operaperler 12. september 12:15-12:45 på Tøyen Hovedgård i Botanisk hage. Helt gratis.

Gjøril har fått permisjon fra sin faste stilling ved UiO og går til en 50% stilling som Festivalsjef for Kirsten Flagstad-festivalen. Hennes visjon i dette arbeidet er å fokusere på at operasangeren Kirsten Flagstad, i tillegg til å være Norges største dramatiske sopran og en fabelaktig tolker av Richard Wagners musikk, også gjorde andre ting, som for eksempel å synge operetter ved Opera Comique i Kristiania og ved Nationaltheateret, hadde utstrakt turnevirksomhet rundt i verden, hennes tolkninger av operalitteraturens kvinneskikkelser, og ikke minst være Den norske Operas første sjef. I denne stillingen hevet ikke Kirsten Flagstad lønn, men hun bidro med betydelige egne midler for å ansette unge og lovende operasangerne og musikere. Mangfold er et begrep Gjøril liker.

Gjøril er ikke redd for å være arbeidsledig de resterende 50% ut over virket som Festivalsjef for Kirsten Flagstad-festivalen. Hun har mange jern i ilden. Som kunstnerisk leder brenner hun fortsatt like ivrig for Oslo Operafestival og samarbeider med flere aktører innen kulturlivet i Oslo. I tillegg til Oslo Operafestival, arrangerer Opera til folket også Lørdagsopera på Gamle Raadhus Scene i Oslo. Gjøril driver en utstrakt frilansvirksomhet og synger med sin lyrisk/dramatiske sopran på ulike arrangementer som konferanser, jubileer, osv. Av operaroller hun har sunget er de største å finne blant Dido i Dido & Aeneas av Purcell, Rodelinda i Rodelinda av Händel, Amelia i Maskeballet av Verdi, Sieglinde i 1. akt av Wagners Valkyrien i Universitetets aula med Thomas Ruud og Odd Grundt, Annina i La Traviata av Verdi. Hun har jobbet med dirigenter som Marc Soustrot, Rolf Gupta, Per Sigmund Torp, Peter Szivay, Terje Boye Hansen, m.fl.

Nå lader Gjøril opp og gleder seg til de nye arbeidsoppgavene som venter. Hun oppfordrer oss alle til å besøke Kirsten Flagstads barndomshjem på Hamar som nå er museum og ønsker Operaklubbens medlemmer velkommen til Kirsten Flagstad-festivalen i juni 2019. Vi ønsker henne lykke til med de nye utfordringene.

 

PS: Gjøril synger opera m.m. med Thomas Ruud, tenor, og Geir Henning Braaten på klaver i Vigelandsmuseet 15. juli kl 14:00. Yr.no melder pent vær, så det er bare å trekke i sommerklær og nyte vakker sang og musikk i borggården og kanskje ta et lite museumsbesøk samtidig.

 

Portrettet: Birgitte Christensen, sopran

 

Foto: Bravo! Festivalmagasinet

Oppvekst
Sopranen Birgitte Lindås Christensen, født i Gildeskål kommune i Nordland, har gledet og gleder oss med sin vakre stemme, det være seg i kulturhus, konsertlokaler, i kirker og i Den norske Opera & Ballett, på langs og på tvers i hele Norges land og ikke minst i utlandet.
Gildeskål er en vakker kommune, her er bl.a. Norges lengste ”sydenstrender” med kritthvit sand, gammel kulturhistorie, seifiske og et landskap som innbyr til toppturer hvor man kan se storhavet, Fugleøya og med Lofotveggen ute i horisonten.  Om vinteren danser nordlyset over himmelen.  Det er gode og sunne oppvekstvilkår i Gildeskål, men lite som tyder på gode utdanningsmuligheter for en kommende operasanger.  Hva inspirerte Birgitte, hvorfor ble sang hennes karriere?  Kan vårt nasjonale ikon Elias Blix (1836-1902) med sine salmesamlinger ha vært en inspirator?
Birgitte forteller hun at hun ble født inn i en musikkelskende familie. Hun spilte i korps og sto i kor.  Som 16-åring flyttet hun til Mosjøen for å gå på musikklinjen på videregående skole.  Det tilbudet hadde de ikke i Bodø som var hennes nærmeste by.  Hun minnes med gru hvor tøft det var.  Det tok 6,5 timer å komme hjem og mobiltelefonen fantes ikke.  Da startet et liv som sanger med lengsel etter familien, først til foreldrene og deretter til mann og barn.
Nå er ”hjem” i Asker hvor hun bor sammen med ektemann og 2 barn på 11 og 3 år.  Birgitte sier lett kokett at hun som mange sangere ikke vil røpe alderen, og at det er en utfordring for kvinnelige sangere å få barn og samtidig beholde og videreføre sin karriere.  Birgitte sier hun elsker å være sanger og å få være med på fantastiske oppsettinger.  Hun mener det er viktig for menneskeheten at vi fyller livene til hverandre med kunst og kultur som en motvekt til alt som er vanskelig her i verden.  Hun vil vi skal forsvinne inn i øyeblikk i tiden og kjenne på hjerte, smerte og glede. Det er det hun gjør når hun er på jobb lenge og langt borte fra heimen. Birgitte sier hennes karriere som sanger hadde vært umulig hadde hun ikke hatt støtte fra sin fantastiske ektemann. Han stiller alltid opp.

Karriere
Med Ingrid Bjoner som hovedlærer fikk Birgitte mye kunnskap om opera da hun tok diplomeksamen ved Norges Musikkhøgskole i 1997.  Samme år mottok hun stipend fra Ingrid Bjoners fond for unge sangere.

Foto: Erik Berg

Birgitte Christensen er en av landets ledende sopraner og har en betydelig karriere både nasjonalt og internasjonalt.
I 1998 debuterte hun på Den Norske Opera som Nattens dronning i Tryllefløyten.  Birgitte er svært takknemlig for at daværende operasjef, Bjørn Simensen, så talentet hennes.

Fra 1999 til 2003 var hun ansatt ved operaen i Innsbruck.  Det var en råtøff oppstart, bl.a. fordi hun ville lære tysk

Foto: ArteFact

”the hard way”, dvs ingen skulle snakke engelsk til henne. Hun har vært veldig glad for dette i ettertid.  Hjemlengselen hennes var stor, og første mobiltelefonregning var på 11.000 kr.  Hennes operasjef der var den legendariske mezzosopranen Brigitte Fassbaender.  Hun mener selv hun fikk verdens beste opplæring gjennom henne.   Brigitte Fassbaender ga henne også sangundervisning når Birgitte ønsket det, og hun fikk mange flotte roller på repertoaret der.

Birgitte har og sunget ledende roller ved operahusene i Dresden og Berlin.

I juni 2000 mottok Birgitte Talentprisen for sin Händel-rolle Partenope, i forbindelse med at Eberhard Waechter Medaljen ble presentert ved statsoperaen i Wien.

Fra 2006 til 2009 var hun fast solist ved Den Norske Opera & Ballett og har hatt mange ledende roller.
Hun har hatt stor suksess ved Nasjonaloperaen i roller som Rosalinda i Flaggermusen, Kleopatra i Julius Cæsar, Nattens Dronning i Tryllefløyten, Musetta i La bohème, Violetta i La traviata, Vitella i Titus, Elisabetta i Don Carlo og tittelrollen i Poppeas kroning.
Birgitte minnes spesielt Julius Cæsar med Stefan Herheim som en stor opplevelse. Hun skryter uhemmet av ham og sier han er en fantastisk begavet regissør som får det beste ut av enhver sanger, i tillegg til at han er helt utenom det vanlige musikalsk og forstår seg utrolig godt på stemmer.

Birgitte har sunget tittelrollen i Alcina ved nasjonaloperaen i Santiago, Chile.  På Oscarsborg sang hun i 2011 Lola i Cavalleria rusticana/Pagliacci.  I oktober 2013 sang hun Violetta Valery i La traviata i Nordnorsk opera i Tromsø, i november 2013 sang hun Requiem med Trondheim Symfoniorkester, i 2014 Rosalinde i Flaggermusen på Bolsjoi teatret i Moskva, i 2015 Amelia i Un ballo in maschera på Opera Nordfjord og Alceste i Alceste på Ruhr Triennalen.

Birgitte har sunget med dirigenter som Umberti Benedetti, Fabio Bondi, Paolo Carignani, Francesco Corti, Alessandro di Marchi, René Jacobs og Jukka Pekka Saraste.
Birgitte har også bidratt med sin vakre stemme på Operaklubbens etterarrangementer. Hun sang for oss på julekonserten i 2011 og på medlemsmøte 10 april 2013 hvor hun sang med Håvard Stensvold og Tore Dingstad akkompagnerte.

Ifølge Svalbards ordfører Christian Kristoffersen var det den nordligste symfonikonsert noensinne da Birgitte sang duett med Thomas Ruud og det 61-mann sterke Nordnorsk Symfoniorkester på Longyearbyen Kulturhus i mai 2013.

I desember 2014 var Birgitte på turnè med en konsert med musikk av Händel, Corelli, Buxtehude, Bach samt julesanger fra barokken.  Susanne Schwarz spilte barokkfiolin, Mime Brinkmann barokkcello og Mariangiola Martello cembalo.   De spilte bl.a. i Tanum kirke, Slependen, og mange av oss hadde glede av å høre henne der.

Bodø feiret bursdag i april 2016, hvor bl.a. et stjernespekket solistlag med Birgitte, Ingebjørg Kosmo (mezzo-sopran), Thor Inge Falch (tenor) og Ketil Hugaas (bass) bidro til jubileumsfæsten med Nordnorsk Symfoniorkester, NOSO.  Det var også med operasolister fra landsdelen, som sang fra Carmen og West Side Story. Det hele var under ledelse av orkesterets entusiastiske dirigent, Christian Lindberg.

Under Festspillene i Bergen i 2016 sang Birgitte i Håkonshallen med Vertavokvartetten.   Programmet besto bl.a. av Arnold Schönbergs (1874–1951) 
Strykekvartett nr. 2 i fiss-moll, op. 10 og Wolfgang Amadeus Mozarts 
(1756–1791) Strykekvartett nr. 14 i G-dur «Vårkvartetten», KV 387

Birgitte med Marius Roth Christensen. Oslo Operafestival 2016.
Foto: Kulturkompasset

På Oslo operafestival i oktober 2016 sang Birgitte i et sammensatt operaprogram sammen med bl.a. Marius Roth Christensen, tenor, Sebastian Durán, baryton, Rita Therese Ziem, sopran samt Gjøril Songvoll, sopran og konferansier.  Akkompagnert av pianisten Andrea Secchi.  Programmet var et overflødighetshorn av velkjente opera-arier og duetter.  Birgitte sang bl.a. “Libiamo” fra La Traviata med Marius Roth Christensen, Dich teure Halle fra Tannhäuser av Richard Wagner, Donna Annas første arie fra Don Giovanni og avslutningsvis Czardas fra Flaggermusen av Johan Strauss d.y.

Da Den norske Opera & Ballett i april i år presenterte sitt 2017/2018 sesongprogram, sang Birgitte innledningsvis fra Don Giovanni.  Den nye operasjefen, Annilese Miskimmon introduserte henne, behørig nok, i svært positive ordlag.  Birgitte sier at hennes inntrykk av den nystartede operasjefen er godt.  Miskimmon er den samme personen uansett hvem hun snakker med og overser ingen.  Hun er spent på hvordan Miskimmon vil løse utfordringene hun allerede har fått i fanget.

21. mai 2017 sang hun i aulaen ”Vier letze Lieder” med Universitetets Symfoniorkester på avslutningskonserten til Daniel Nystedt.

Birgitte debuterte, som nevnt, på Den norske Opera & Ballett i 1998 som Nattens Dronning i Tryllefløyten. I skrivende stund har hun tilbrakt 4 uker i Wien med prøver. Hun synger nå 1. dame i Tryllefløyten med premiere søndag 17. september.  Dirigenten er Renè Jacobs, og regissør er Thorsten Fischer.  Hun mener dette blir en veldig fin forestilling.  Hun gleder seg over å vandre rundt i det vakre Theater an der Wien som for en stor del ble finansiert av Schikaneder, Tryllefløytens librettist, penger han tjente nettopp på suksessen av uroppførselen av Tryllefløyten i 1791.  Hun synes også det er morsomt at Caroline Wettergren, hennes tidligere student, nå gjør samme rolle på DNB&O.

Etter endt dyst i Wien skal Birgitte synge tittelrollen i Armida av Haydn med Renè Jacobs og Kammerorchester Basel.  Da må hun hente frem koleraturenergien igjen.  Armida skal fremføres i Warshawa Philarmonic concerthall, Theater an der Wien og i Basel Martinskirche.  Hun skal også synge Il Primo Omidicidio av Scarlatti både i Opèra National de Paris og også på Berliner Statsoper.  Deretter skal hun synge Beethovens Missa Solemnis i Ruhrtriennalen med Steven Sloan.  Deretter unner hun seg halvannen uke hjemme med familien før ferden går videre til Karlsruhe med Vitella i La Clemenza di Tito.  Det siste synes hun er veldig spennende fordi det blir lite prøver, hun må lære seg produksjonen ut fra en DvD.

DNO&B kommende sesong.
Birgitte skal synge Donna Anna i Mozarts Don Giovanni, på DNO&B i mai/juni 2018. Dette er en samproduksjon med English National Opera og Theater Basel med regi av Richard Jones.

Birgitte gleder seg også til denne oppsettingen.  Ekstra hyggelig er det fordi Caroline Wettergreen, som hun jo tidligere har hatt som student, synger Zerlina.

Birgitte har sunget Donna Anna utallige ganger.  I september-oktober 2015 sang hun Donna Anna konsertant i Palau de la Musica Catalana, Barcelona.  I februar-mars 2016 sang hun Donna Anna i Opera de Rouen Haute Normandie, Versailles. Bolsjoiteateret i Moskva har hun også gjestet i denne rollen med den nye stjernedirigenten Theodor Currenzis og en like stor stjerneregissør Dimitry Tscherniakov.

Fra Vigelandsmuseet i sommer                     Foto:  Henning Høholt

 

Med John Lidal og Ole Jørgen Kristiansen
Foto: Henning Høholt
Nattens Dronning

Birgitte Christensen har sunget mye og har et bredt repertoar, men kan vi driste oss til å si at Donna Anna har blitt hennes signaturrolle, eller er det bare tilfeldigheter? Selv opplever hun at Donna Anna er en veldig god rolle for hennes stemme.  Hun opplever også at det gode med den lange erfaringen hun nå har som sanger, er at hun stadig har blitt mer og mer blitt klar over hvem hun er, hva hun kan og hva hun ikke kan.  Det er greit å bare være seg selv og ikke kjempe for hardt for å ”vises” i alle sammenhenger.

På spørsmål om hvorvidt hun har noen preferanser i valget mellom operascenen og konserter i liten eller stor skala svarer hun at hun har ingen klare preferanser.  Det som trigger henne er at publikum er med.  Det gir energi.  Hun vil gjerne se sitt publikum.  Det gjør hun i liten grad i Operaen hvor en lever i en boble og ser lite fra

Foto: Mic.no

scenen og ut i salen, men der føler hun at kjemien er viktig.  Hvis publikum er med blir hun sterk og trygg.   Dette er veldig godt i rollen som Donna Anna, for der er hun så sterkt til stede i begynnelsen.  Hun gleder seg intenst til å synge på vår medlemsforestilling lørdag 2. juni 2018 og sier det er fantastisk når Operaklubbens medlemmer er i Operaen.  Det gir ”trøkk”!  Hun er m.a.o. en av de mange sangere som opplever at det er en stor glede å synge når Operaklubbens medlemmer fyller salen.  Da er kjemien på topp!

I det store og hele er det mange ting som må ordnes i detalj for en sanger som ikke har nære grenser for sin arbeidsplass.  Birgitte er en person som fremsnakker andre.  Hun er bl.a. ekstremt glad for at hennes agentur Artefact Artistmanagement, Matthias Eidmann er så gode på detaljplanlegging.  Hun minnes også med stor glede sin sanglærer over mange år, Ingrid Bjoner, og sier det ble et stort og tomt rom da hun døde i 2006.  Birgitte var da så heldig å treffe John Lidal som ble hennes coach da og som hun sier støtter og hjelper mange sangere.  Det var for øvrig han som sto bak Operagallaen i påsken 2016.  Birgitte sier hun også har stor hjelp i sin fantastiske livs- og sangcoach Siv Roland.  Hun sier det er utrolig viktig for henne som sanger å ha gode støttespillere; både for at utviklingen skal gå i riktig retning og for å holde bitene i det store puslespillet på plass.  Hun er så glad for sine sterke og ærlige ”monitorerer”.

Og vi – vi er glade i henne.

Oslo Operafestival
Foto: Kulturspeilet

BERNT OLA VOLUNGHOLEN

 

Bernt Ola kommer fra Vallset på Hedmark som har gjort mye for Bernt Ola.  Det skal vi være glade for.

For noen år siden arrangerte Operaklubben tur til Hamar hvor siktemålet var å få med seg en dag i Flagstad-festivalen.
På en av byens puber, Gregers, ble det fremført en særdeles lokal versjon av Flaggermusen.  Initiativtaker, regissør,en av sangerne og alt mulig annet var nemlig Bernt Ola.
Det var vårt første møte med ham.

Og det har vi aldri glemt ! Ustyrtelig morsomt og en flaggermus med røtter på Hedmarken! Utrolig gøy!  Operetten Flaggermusen ble aldri den samme igjen.  «Gregers»-versjonen dukker opp i minnet igjen og igjen.

For å få et innblikk i hva denne talentfulle sangeren allerede har foretatt seg, anbefaler vi et besøk på hans hjemmeside.

Les om Bernt Ola på hans Facebookside, klikk her.

De to siste årene av utdanningen på musikkhøgskolen valgte Bernt Ola å spesialisere seg i Opera. Dette gjorde han ved Kunsthøgskolen i Oslo og videre ved Operaakademiet i København.
Det skal vi være glade for.
Heldigvis for oss og det norske operamiljøet.

Med Silvia Moi i Tryllefløyten Foto: Erik Berg/DNO&B
Med Silvia Moi i Tryllefløyten
Foto: Erik Berg/DNO&B

I sitt tredje år på Opera-akademiet i København fikk Bernt Ola sin debut ved Den Norske Opera & Ballett som Papageno i Alexander Mørk Eidems kritikerroste Tryllefløyte.
Vi som var heldige og fikk kapret en billett til denne forestillingen, kommer aldri til å glemme den. 
Knallsuksess! Kjempemorsomt!

Som Papageno i Tryllefløyten i Oslo Foto: Erik Berg, DNO&B
Som Papageno i Tryllefløyten i Oslo
Foto: Erik Berg, DNO&B

Og sterk støtte fra publikum hvor mange tydeligvis kom fra hjembygda. Du snakker om å spille på hjemmebane!
En stor opplevelse også for oss som ikke er fra Vallset eller Hedmark.
Papageno er en rolle som ligger Vallsetingen nær og han fikk første gang innstudert den ved Det Kongelige Teaters 10 års jubileumsforestilling i København, deretter i Mørk Eidems versjon og fremfører den nå i den legendariske Belgiske Regissør, Wouter van Looys versjon ved

Men så har Vallset som her fremstår som Kulturbygda (selveste!) også gitt ham et glimrende utgangspunkt for å studere opera.  Med et blomstrende kulturliv over hele Hedmarken er nok juvelen Stange kommune og Vallset.

Revy på Kvennstugua
Revy på Kvennstugua

I hvert fall hvis du spør Bernt Ola. Han er oppvokst med korpsmusikk og amatørteater i Kvennstugua og han legger ikke skjul på hvor stolt han er av hjemkommunen, Stange.

Men før Tryllefløyten i Luzern, sang han i Rigoletto av Verdi, i rollen som Marullo.
Det ble en helt spesiell forestilling som han vil huske.   Rigoletto ble spilt i et gammelt industrilokale, og der ble det liv!

Fra Rigoletto Foto: Luzern Stadttheater
Fra Rigoletto
Foto: Luzern Stadttheater
Som Marullo i Rigoletto. Foto: Luzern Stadttheater
Som Marullo i Rigoletto.
Foto: Luzern Stadttheater
Fra Rigoletto Foto: Luzern Stadttheater
Fra Rigoletto
Foto: Luzern Stadttheater

Det var slutt etter 17 forestillinger.  For Bernt Ola litt vemodig men også godt å få det overstått.
Ikke lenge etterpå (17. desember) er det  premiere på Tryllefløyten. Full fokus på Papagena… eh… Papageno.

Noe av det han synes er mest spennende er menneskene han møter på og av scenen.  Det var kanskje hans beste minne fra debuten i Oslo også, de fantastiske kollegaene og den fine hjelpen fra hele huset.  Det var jo en ganske ”stressa” situasjon selv om han aldri var redd, gledet han seg sinnsykt til forestillingen da han visste at hele ”apparatet” i Bjørvika var på hans side.
Vi i Operaklubben vil bare si at det var synd han ikke fikk flere forestillinger.
Også gjennom hele prøvetiden var samarbeidet og de fine kollegaene en vinner hos ham.  Selv om han ikke har arbeidet der mye føler han en slags ”hjem”-følelse med huset i Oslo.

Populær mann, dette. Og ikke bare i Operaklubben. Foto: DNO&B
Populær mann, dette. Og ikke bare i Operaklubben.
Foto: DNO&B

Idag er det også menneskene han treffer som gir ham ny motivasjon og noe som er viktig for ham, utfordringer.  Han sier han utvikler seg desidert mest når han oppholder seg utenfor komfortsonen.  Han forsøker å ikke gro fast i rutiner men å finne nye innfallsvinkler. Spesielt til innstudering og scenisk arbeid.  Han vil aldri si Nei på scenen og setter ”karakterinterpretasjonen” i forsetet for rolleinnstuderingen. Han liker litteratur og leser mye om oppsetninger og roller og prøver å inkubere dette i rollearbeidet.

Fra Tryllefløyten i Luzern Foto: Luzern Stadttheater
Fra Tryllefløyten i Luzern
Foto: Luzern Stadttheater

Han håper på å få spille Papageno så lenge som mulig, da det er en rolle med så mange spennende lag og undertoner. Han liker at temperamentet kan skifte og at medspillerne også kan ha en spenning i å vente på hva som kommer.
Her tar vi med noen bilder fra forestillingen i Luzern.

"The already grateful role of Papageno was highly polished by Bernt Ola Volungholen with a lively performance and superior singing skills. Consequently it's not surprising that he was involved every time the story opened up for moments of real life experience." Foto: Stellis Polaris Management
«The already grateful role of Papageno was highly polished by Bernt Ola Volungholen with a lively performance and superior singing skills. Consequently it’s not surprising that he was involved every time the story opened up for moments of real life experience.»
Foto: Stellis Polaris Management
Tryllefløyten i Luzern. Bilderbuch-Traumpaar: Bernt Ola Volungholen (Papageno) und Magdalena Risberg (Pamina). Bild: Ingo Höhn/Luzerner Theater
Tryllefløyten i Luzern.
Bilderbuch-Traumpaar: Bernt Ola Volungholen (Papageno) und Magdalena Risberg (Pamina).
Bild: Ingo Höhn/Luzerner Theater

 

 

Presseomtaler: Kulturteil.ch ,
Luzerner Zeitung

Her er en video-snutt hvor Luzern Stadttheater presenterer ham.

For fremtiden håper han å få gjort flere av Mozart-rollene som Guglielmo, Greven og ikke minst Don Giovanni.

Under studietiden i København, kombinert med hva han kaller et

Fra Sandefjord
I Sandefjord

”traumatisk” møte med Arild Helleland og Per Vollestad en sommer
i Sandefjord, oppdaget han også en kjærlighet for norsk og svensk visesang og har dyrket dette siden.  Han bruker viserepertoaret i konserter og har fått utrolig fin respons på det.  Spesielt Prøysen-viser har betydd mye for ham de siste årene, med hjemlengsel og savn.  Det er god medisin og sette seg ned med en gitar og sulle seg gjennom noen strofer når lengselen etter mor Norge er stor.

Han håper jo å etablere en ”base” i Norge i løpet av de neste årene. Nær familien og kanskje til og med få jaktet litt elg og fisket litt i Glomma igjen.  Det er hvert fall en del av målet.
Det målet håper vi sterkt at han får realisert.

Kulturbygda Vallset har gitt Bernt Ola et utmerket utgangspunkt for å studere opera.  Kvennstuguteateret og kvennstugurevyen i Vallset har vært en flott arena for Bernt Ola hvor han har fått utfolde sitt sceniske talent.

Bernt Ola ble tildelt Hedmark fylkes kulturpris, les mer her.

Slik skal man behandle en stor sanger
Slik skal man behandle en stor sanger

 

11222394_710817585707913_2488242272547660564_o

 

 

 

 

Store sangkunstnere  kan egentlig gjøre hva som helst.  Ingen sjanger er dem fremmed.  Nedenfor viser vi eksempler på noe av hva Bernt Ola kan.

return-idsvukbskjermbilde-2017-01-09-16-58-2712471688_792138434242494_2193716866306148526_o

1957718_603576326432040_2450587927812930534_o

 

skjermbilde-2017-01-09-16-59-03

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bernt Ola har gjort mye mer enn det vi har klart å få med her.  Operaklubben vil følge ham opp og komme tilbake med flere inntrykk fra Bernt Olas karrière.

GJØRIL SONGVOLL – Opera til folket og Oslo Operafestival i en og samme person

 

Hør på dette først.

(Denne lenken tar dere til NRKs morgensending for noen år siden.  Klikk på pilen midt i nyhetsoppleserens ansikt.  Da skjer det noe).

Slik er Gjøril!

Brenner for det hun holder på med og synes at hun  bare har det kjempegøy.

Gjøril Songvoll er født og oppvokst i Oslo.  Hun studerte sang ved Høgskolen i Agder, Musikkonservatoriet 94/98, musikkteater ved NTNU i Trondheim, Musikkonservatoriet 98/99 og gikk på Statens Operahøgskole i Oslo 00/03.

Foto: operatilfolket
Foto: http://www.operatilfolket

I tillegg til utstrakt frilansvirksomhet som sanger, er Gjøril leder i Oslo Operafestival – opera til folket!
I april 2010 ble Gjøril ansatt som kulturkonsulent ved Universitetet i Oslo. Hun mottok Oslo bys kunstnerpris for 2008.

Gjøril har sunget flere operaroller bl.a. Amelia i «Un ballo di Maschera» av Verdi, Annina i «La Traviata» av Verdi, Rodelinda i «Rodelinda» av Händel, Frasquita i «Carmen» av Bizet, Grevinnen i «Figaros bryllup» av Mozart og Dido i «Dido og Aeneas» av Purcell. Av konserter har Songvoll bla. sunget i «Die Schöpfung» av Haydn med Bærum Bachkor, flere konserter med Bærum Symfoniorkester Hun har jobbet med dirigenter som Marc Soustrot, Rolf Gupta, Per Sigmund Torp, Peter Szilvay, Terje Boye Hansen m.fl.
Gjøril har vikariert på to konserter for Elizabeth Norberg-Schulz.

Gøril med Ynge Søberg Foto: operatilfolket
Gøril med Ynge Søberg
Foto: operatilfolket

Våren 2007 var Gjøril med å arrangere og synge på konsertserien til Einar Steen-Nøklberg, «Hele Griegs sang-skatt» i Den Norske Opera på Youngstorget.  Samme år sang hun en Griegkonsert under Victoria Arts festival på Gozo utenfor Malta, sammen med pianisten Monica Tomescu-Rohde.  Disse to hadde samme konsert under Lillesandsdaene 2007 og fikk meget gode kritikker.  I 2008 har Gjøril sunget på to konserter sammen med Elizabeth Norberg-Schulz sammen med Kongelige Norske Marines Musikkorps.
I 2011 sang hun Amelia i «Maskeballet» av Verdi i Tromsø.

Som leder i Oslo Operafestival har Gjøril også produsert tre helaftens operaforestillinger, «La Traviata» av Verdi på Chateau Neuf i 2009, «Carmen» av Bizet i Folketeateret i 2010 og «Czardasfyrstinnen» av Kahlman i 2012 i Folketeateret.

Gjøril leder også kultur- og vitenskapsfestivalen, UiO-festivalen på Universitetet i Oslo.
Hun arrangerer også Lunsj med kultur og flere andre, store arrangementer samme sted.

Gjøril Songvoll, festivalsjef Foto: Café Amsterdam
Gjøril Songvoll, festivalsjef
Foto: Café Amsterdam

Ikke glem opera på Musikk og Scenehuset på lørdager, operapub på Café Amsterdam på onsdager.  Kort sagt still opp på alt hun steller til.

Det vil dere  aldri angre på.

 

Gjøril synger opera i Norske Talenter. 

Følg med på denne nettsiden;  vi skriver det meste om hva som foregår på Oslo Operafestival og Opera til folket.
Klikk på disse to lenkene.