Portrettert av Karin Koch

Allerede på fødestuen på Aker sykehus i 1978 undret jordmødrene seg over hvorvidt Gunda-Marie ville bli en kommende operasanger siden hun nådde uante høyder når hun ytret seg. Kolikken hun fikk da de kom hjem til byleiligheten ved Torshov Park i Oslo forsterket inntrykket. Pappa hadde eget firma, drev med anleggsvirksomhet, og på privaten sang han med stor stemmeprakt. Mamma var dagmamma med 3-4 barn hjemme. Gunda-Marie var aktiv, ei guttejente som elsket å klatre, løpe, herje, ville ha Ola-bil i stedet for dukkevogn, og plystret, skravlet og sang på inn- og utpust. Det var et godt liv til hun ble en 8-9 år. Men livet er humpete: hennes far tok sitt liv. Moren måtte selge leiligheten, og Gunda-Marie gikk med flere avisruter daglig for å bidra økonomisk. Og så kom hun til en fosterfamilie. Hun var fortsatt veldig aktiv i idrett, men var stadig søkende etter å bli akseptert og elsket. Farmor var hennes trofaste klippe, hun spilte gitar, sang salmer og bakte boller. Sang og musikk var en trøst, men det var ikke soleklart at hun skulle ende opp med musikk.

_{^{Brus og boller er noen av livets gleder. Foto: Privat}}

Med et glimt i øyet takker Gunda-Marie designeren Ralph Lauren for at hun synger i dag; hun begynte i Kristelig Gymnasium Skolekor bare for å bli med på turne til USA hvor man kunne kjøpe hans klær langt rimeligere enn her. Hun ble «oppdaget» i koret og sang duetter med Yngve Søberg på turneer, men mengder med prestasjonsangst fikk henne til å forkaste tanken på sang som livsvei. Den gang ei, hun ble «gjenoppdaget» på en karaokebar og startet i 2003 på Barratt Dues musikkinstitutt. Et lykketreff! Hun fikk professor Anne Nyborg som lærer, noe som har betydd utrolig mye for Gunda-Marie sangfaglig og personlig, og hun er i dag å anse som del av nærmeste familie. I en alder av 26 ble Gunda-Marie sett på som «gammel» til å begynne å synge seriøst, men ler og sier at nå føler hun at hun nesten bare blir yngre og yngre. Hun holdt mål, tross alderen.

Etter Masterstudie på Barratt Due kom Gunda-Marie inn på operahøgskolene både i Oslo og i Stockholm. Det ble Sverige for å starte med blanke ark og finne ut om hun turte satse på sangen. Det var ensomme, men utviklende år. Hun fikk flere stipendier og priser, i 2009 fra Anders Walls Stiftelse, og hun gjorde mange roller, bl.a. på Kungliga Operan. Etter hennes rolletolkning av Arminda i Mozarts La finta di giardiniera på Drottningholms Slottsteater ble hun utnevnt til stipendiat der.

Etter Mastergrad på Operahögskolan i i Stockholm flyttet Gunda-Marie tilbake til Oslo og tok en Master fordypning på Norges musikkhøgskole. Og så måtte hun realitetsorientere seg qua sangen som levebrød. Da møtte hun kjærligheten i Hans, en operaentusiast og grisebonde på Hadeland. Kunne hun leve på landet – en livsform totalt ukjent for ei storbyjente? Nok et lykketreff! Her var det muligheter til å skape egne ting. Gunda-Marie satte i gang og arrangerte egne konserter. Folk kom, og hun kunne leve av sangen.

 I 2015 var fokus rettet mot den kommende mammarollen da hun ble spurt om å prøvesynge på Ringsakeroperaen. Pianisten Gunnar Flagstad hadde tipset om at Gunda-Marie ville bli den perfekte Fru Ford i Nicolais opera De lystige koner i Windsor. Hennes kjære Hans kjørte. 2 uker før termin vagget hun inn, sang, fikk rollen og takker stort operasjef Kari Bekken og regissør Marit som turte å satse på henne. Dette var en flott begynnelse til utallige operaproduksjoner hvor hun bl.a. har sunget Musetta i Puccinis La Boheme på Opera Nordfjord, Ringsakeroperaen, og SPIRA i Jönköping, Hanna Glawari i Lehàrs Den glade enke på Opera di Setra i Nord-Østerdalen, turnert som Adina i Donizettis Elskovsdrikken med Opera Trøndelag mmm. Hun er utrolig glad for å synge ved operahus i distriktene sammen med amatører i koret, mange frivillige og dele på sanggleden som alltid er der.

_{^{Musetta i Mozarts La Boheme, med Lars Eggen og sangere fra operakoret. Foto: Opera Nordfjord, 2018}}

Hun får stadig flere oppdrag innenfor kirkemusikk, og har sunget bl.a både Pergolesis og Karol Szymanowskis Statabat Mater, Händels Messias og Orffs Carmina Burana.  Av kommende oppgaver som solistsopran venter diverse oratorier, opptredener med orkestre i Sverige, Hellas og Latvia og rollen som Nedda i Leoncavallos Bajazzo.

Gunda-Marie elsker tilværelsen slik den er nå. Hun har vært sangsolist med ulike kor, korps og orkestre. Hun har sunget på firmaarrangementer, for politiske partier, i bryllup, for påtroppende og avtroppende ordførere, ved høytidsseremonier, på utendørskonserter, har i flere år vært ute i bushen og sunget a capella som Solveig for sponsorene til Peer Gynt, og hun har konsertert i Busan, Singapore og Kuala Lumpur. Opera til Folket står hennes hjerte nært, og hun gjør mye der. Hun er glad når hun kommer tett innpå publikum. Hun brenner for å formidle akustisk sang og er en stolt ambassadør for klassisk musikk og opera.

^{Operafest Røykenvik 2022. Foto: Siv Marit Lien}

Kiri Te Kanawa, Barbara Bonney, Lucia Popp, Elly Ameling og Kathleen Battle hører til blant Gunda-Maries store idoler, og hun takker Anne Nyborg, Susanna Eken og Tonny Landy for sangfaglige impulser. I dag tar hun jevnlig coaching timer med Markus Kvits. Prestasjonsangsten ligger stadig på lur, så mental trening er også ekstremt viktig for henne. Målet hennes er å bli så god som hun kan, og hun har tillit til at de riktige dørene vil åpne seg.

Kiri Te Kanawa, Barbara Bonney, Lucia Popp, Elly Ameling og Kathleen Battle hører til blant Gunda-Maries store idoler, og hun takker Anne Nyborg, Susanna Eken og Tonny Landy for sangfaglige impulser. I dag tar hun jevnlig coaching timer med Markus Kvits. Prestasjonsangsten ligger stadig på lur, så mental trening er også ekstremt viktig for henne. Målet hennes er å bli så god som hun kan, og hun har tillit til at de riktige dørene vil åpne seg.

Gunda-Martie er lykkelig gift med sin Hans. Hun føler at hun lever i et lite paradis på Eina med barn, dyr, åker og eng. Hun er takknemlig for å ha en datter på 8 år, bonusbarn, bonusbarnebarn og en nær storfamilie – hun har et rikt liv privat i tillegg til gleden ved sangen. Livet har fortsatt humper, men hun elsker å stå på scenen og oppleve nærheten til publikum; øyeblikkets intense kontakt og gode tilbakemeldinger gir henne drivkraften til å fortsette med sangen.

^{I familiens skjød hjemme på gården. Foto: Privat}

Selv en som stortrives med tingenes tilstand kan ha drømmer, og Gunda-Marie drømmer både om å få gjøre Grevinnen i Mozarts Figaros Bryllup, Cleopatra i Händels Julius Cæsar, gjøre mer wienerklassisisme og barokk, mer kirkemusikk – mer av det meste kan det synes som. Og selvfølgelig er det et ønske å få prøvesynge for DNO&B.

Operaklubbens medlemmer fikk flott underholdning på medlemsmøtet etter Blåskjeggs Borg lørdag 27. januar 2024. Der fikk vi nyte hennes sprudlende sopran og hennes nære og veldig gode formidlingsevne!

Portrettert av Karin Koch

Sigurd er født i Haugesund, men hadde brorparten av oppveksten sin i Kopervik på Karmøy. Allerede som ung drev lysten på store kulturelle opplevelser ham til Oslo hvor han ville jobbe i filmbransjen. Han var først filmkonsulent i Oslo Kinematografer fra 1969, senere markedskonsulent samme sted. Han har blitt et begrep innen kino i Norge. Alle kjenner Sigurd og Sigurd kjenner alle. Han har fotografert skuespillere og regissører ved utallige festivaler i inn- og utland og dokumentert det meste som har skjedd i norsk filmbransje. Dette har resultert i både fotoutstillinger og utallige faghefter. Han er æresmedlem i Norsk Filmkritikerlag, Jan Johannessen har laget en kortfilm om ham, og han fikk Kongens Fortjenstmedalje i 2006.

Men det er ikke på grunn av Sigurds filminteresse vi vil portrettere ham her på Operaklubbens hjemmeside. Sigurd har tre store interesser; film, klassisk musikk, med Beethoven og Mozart som favorittkomponister, og ikke minst opera. Allerede som ungdom fant han veien til Den Norske Opera i Folketeaterbygningen. Han fikk sin faste plass ytterst til venstre i orkester, og den plassen har han beholdt også etter metamorfosen til Den Norske Opera & Ballett og flytting til nytt operahus i Bjørvika.

Ganske tidlig opplevde Sigurd «Rigoletto» av Verdi i Den Norske Opera. Dette tente et lys i ham, og ifølge et intervju med Klassekampen er det «et lys som ennå ikke er slukket.» Han tok stadig med seg venner til Operaen, og den dag i dag går han og omlag ti gode venner hjem til hverandre etter felles premiereforestillinger, spiser godt og prater ivrig om kveldens opplevelse. Han har i årenes løp skaffet seg tre ulike abonnementer i DNO&B, hvorav det ene i Operaklubben. Han deltar alltid på våre medlemstreff og er nå også medlem av Valgkomiteen.

Med flere abonnementer betyr det at Sigurd årlig får se noen av de samme oppsettingene et par tre ganger. Dette er bare en ekstra bonus for ham. Når han vil beskrive gleden ved operaen sier han umiddelbart: «Førstegangsopplevelsen er nysgjerrigheten. Andre gang er det gjensynsgleden. Tredje gang er det nytelsen. – Det blir bare bedre og bedre.»

Som nevnt har Sigurd skrevet mange faghefter knyttet til film. Til jul har han tenkt å produsere et med fokus på hans gleder knyttet til Operaen over 60 år. Vi har fått lov til å sakse epistelen nedenfor fra dette:

Å minnes noe hyggelig… OPERAGLEDER I 60 ÅR (1963 – 5. oktober – 2023)

Jeg var en musikkinteressert ungdom, med bl.a.3 års pianoundervisning, da jeg etter examen artium i Haugesund i september 1963 flyttet fra mitt barndomshjem i Kopervik, for å begynne å jobbe i Oslo.

Noe av det første jeg gjorde da jeg kom til Oslo, var å melde meg på som elev ved Musikkonservatoriet i Nordahl Brunsgate, for å fortsette mitt pianospill. Jeg kontaktet også Den Norske Opera for å høre om det var noen ledige billetter på forestillinger i den nærmeste tiden. Jeg hadde jo hørt en del opera på plater og i radio, og jeg hadde vel også forsøkt med noen arier på pianoet. Men jeg hadde lyst til å oppleve en «live» forestilling.

Jeg fikk kjøpt billett til den aller første opera live forestillingen jeg fikk oppleve, og det var «Rigoletto», med Sven Olof Eliasson, Yngvar Krog og Mattiwilda Dobbs i de ledende rollene. Den gangen var det kun «La donna e mobile» som jeg kjente fra før, men det endret seg jo opp gjennom årene. Det er vel «Rigoletto» og noen andre som jeg i dag kjenner hver tone til.

Det var en stor opplevelse for meg den gangen, jeg fikk en plass på en av de den gangen løse stolene ved trappeoppgangen til balkong og syntes at jeg hadde fått en riktig god plass. Dette ga mersmak og jeg besøkte operaen ganske mange ganger etterpå. Operabesøkene ga meg også glede å lære musikken og innholdet i de ulike stykkene.

De operaene og operettene jeg fikk lære meg ordentlig i de første årene var bl.a. Rigoletto», «Figaros bryllup», «Madame Butterfly» , «Aida», «Czardasfyrstinnen» og Flaggermusen». Etterhvert også «Tannhauser», «Cosi fan tutte» og «Anne Pedersdotter».

Jeg hadde glede av å sitte på balkongfeltet rad 7-10 for kr. 5,- pr.billett, og senere fikk jeg som elev på Musikkonservatoriet billetter til kr.5,- i orkesterplass, når det var ledige plasser etter kl. 15 på forestillingsdagen. Jeg var svært ivrig til å benytte meg av det tilbudet. (Til orientering var grunnprisen på ordinær billett i orkesterplass den gangen kr. 18.) Jeg husker at jeg hadde så stor glede av operaen, at jeg ofte var på forestillinger om kvelden etter både formiddagsjobb og ettermiddagsjobb samme dag. Jeg følte at jeg kunne fråtse i god underholdning.

ABONNEMENT

Allerede i 1974 kjøpte jeg mitt første abonnement, og valgte da premiereabonnementet. Det var alltid spennende med premierene, syntes jeg. Dette abonnementet har jeg fortsatt den dag i dag. I slutten av 1980 årene kjøpte jeg også Operaklubbens abonnement som jeg også fortsatt har i dag. Etter at operaen kom til Bjørvika, fikk man også tilbud om et konsertabonnement, som jeg også har stor glede av.

MANGE FINE OPERAKVELDER

Ifølge oversikter og regnkapsnotater jeg har ført siden 1963, så har jeg sett henimot 980 forestillinger i Den Norske Opera og Den Norske Opera & Ballett i løpet av disse 60 årene. Selv om jeg har hatt stor glede av mange fine forestillinger i vår hjemlige opera, så har jeg fått anledning til å oppleve forestillinger både på Metropolitain i New York, La Scala i Milano, Covent Garden i London, Arena di Verona og flere andre steder i Europa.

Jeg vil gjerne trekke fram noen minneverdige kvelder:

Den 11.april 2008 kom det en telefon til meg fra Operaen: «Vi har en billett til deg til åpningen i morgen – har du lyst til å komme?» OM JEG HADDE LYST!!!

Det ble selvsagt en STOR kveld på alle måter.

12. APRIL 2008: Endelig etter mange års ventetid: Det var en stor dag for hele det kulturelle og musikkengasjerte Norge da den nye operaen i Bjørvika åpnet. Operasjef Bjørn Simensen, som jeg har kjent i mange, mange år først gjennom film- og kinobransjen og senere gjennom musikk – hadde registrert mitt engasjement og interesse for operaen i begge de periodene han var Operasjef i Oslo:

I løpet av 15 av disse 60 årene har jeg selvsagt hatt stor glede av mange av de flotte forestillingene som har vært i den nye operaen hvor jeg siden åpningen har hatt alle de tre foran nevnte abonnement-seriene.

DON CARLO – VERDI OG BEETHOVEN

Jeg har lyst til å avslutte disse tankene fra tiden med operagleder ved å nevne to helt spesielle kvelder fra Bjørvika-tiden:

For det første: oppsettingen av «Don Carlo» med stjernesolistene René Pape og Anja Harteros. Det var ikke bare meg som likte denne: Pressen skrev bla. «Don Carlo» fylte operaen. Internasjonale storsangere, utvidet kor, fulltonende orkester og spektakulær scenograf viste hva det nye operahuset kan formidle».

Den andre kvelden jeg husker spesielt var da Leif Ove Andsnes med kor og orkester fylte hele scenerommet, og publikum fylte hele salen ved fremførelsen av Beethovens Klaverkonsert nr. 5 (Keiserkonserten) og samme komponistens koral fantasi i c-moll.

Opera er en kunstform med en kombinasjon av sang, musikk og teater som gir mange følelser, gleder og opplevelser.

Jeg kan ikke få understreke nok hvilke gleder og opplevelser jeg har hatt av opera i løpet av disse 60 åene, og retter en spesiell takk til ALLE i Den norske Opera & Ballett, både de som er der i dag, og de som lever igjen etter Youngstorget-tiden, – både for det de har gjort for sang og musikk, og også for den måten jeg er blitt mottatt på gjennom alle disse seksti årene.

Heldigvis har jeg tatt vare på publikumsprogrammet fra den aller første forestilling jeg var på.

Sigurd Moe Hetland

Da Sigurd fikk Kongens Fortjenstmedalje, spurte han «Når kan den brukes?», og svaret han fikk var at den kan brukes når han synes det er fortjent. Ekstra hyggelig er det da å vite at han har hatt medaljen på jakkeslaget flere nyttårsaftener når han er i Operaen. Det er hans honnør til Operaen. Vi får håpe vi får se ham med medaljen i mange år fremover og også slå av en prat med ham i pausene på våre abonnementsforestillinger og på våre arrangementer etterpå.  

Operaklubbens kjære og populære styreleder, Stefan Axelsson, som ville fylt 67 år 14. april, døde i sitt hjem i Malmø mandag 27. februar. Stefan lå flere uker i desember på sykehus i forbindelse med hjertet, og vi regner med dette ligger bak dødsfallet. Men, uansett, om man kanskje burde vært litt forberedt, er man ikke det når det skjer. Stefans bortgang har gått sterkt inn på oss alle i styret.

Stefan var utdannet tannlege og dr. odont. og var svært ettertraktet som foredragsholder på seminarer rundt om i verden, og vi var svært stolte og glade da han i 2010 ble medlem av styret i Operaklubben. Han overtok vervet som styreleder i 2012, et verv han utførte med stor dyktighet og entusiasme. Stefan var munter og sosial og hadde en utrolig kunnskap om alt innen opera. Han reiste rundt i Norge, Sverige, Danmark og ellers i verden for å nyte opera. I april skulle han ha vært med til Palermo, Bari og Napoli i Italia og i juli/august sto forestillinger på Skäret og Läckö Slott for tur. Dette var turer han så sterkt frem til.

Stefan skal begraves fredag 14.april kl 12.00 i S:t Johannes kyrka i Malmø.

Styret i Operaklubben lyser fred over Stefan Axelssons minne!

Portrettert av Karin Koch

Bilde av KHIO: Kunsthøyskolen

Det første opptaket av våre kommende operasangere fant sted i 1964 til en 2-årig operaklasse ved Statens teaterskole. Den fikk senere navnet Statens Operaskole og deretter Statens Operahøgskole.  I 1996 ble den etablert med egen avdeling i Kunsthøgskolen i Oslo og fikk da navnet Operahøgskolen.  Den utdanner operasangere på høyt nivå med yrkesutøvelse innen frie- eller faste ensembler. Anna Einarsson tiltrådte som dekan i 2021 da vår gode Tore Dingstad gikk av med pensjon fra stillingen.  Hun er selv utdannet operasanger, kantor og har utdanning i ledelse fra BI i Oslo.

Operahøgskolen tilbyr både Årsstudium og Masterstudium i opera.  Studentene har muligheter for å søke om utveksling i utlandet.  Operahøgskolen har årlige opptak med ca 8 studenter til hver klasse.  Hjemmesiden og studieplanene frister unge operaspirer til et spennende yrke.  Minstekrav for å bli tatt opp på Årsstudium er å ha fullført minimum to år høyere utdanning i musikk.  Fundamentet i Årsstudiet er grunnleggende scenisk og musikalsk trening i operafaget, dvs studentene jobber med sang og musikalsk innstudering, grunnleggende skuespillertrening, scenisk arbeid, fysisk og mental trening samt operakunnskap og språktrening.  De sceniske produksjonene binder alt sammen og legger til rette for at studentene får utvikle seg kunstnerisk innen profesjonelle rammer.  Interessant i dagens utdanningsnorm er at all undervisning er obligatorisk og slik  avspeiler utfordringene i faget. 

Det 2-årige Masterstudiet bygger på en Bachelorgrad i opera eller tilsvarende og gir graden Master i opera. Studentene må ved opptak beherske engelsk samt ha grunnleggende kunnskaper i italiensk.  All undervisning er også her obligatorisk.

Basis i undervisningen er sang og musikalsk innstudering, scenisk arbeid og skuespillerteknikk, fysisk og mental trening samt en praktisk-teoretisk Masteroppgave.  Hovedvekten legges på å utvikle den enkeltes personlige musikalske og sceniske uttrykk, studentens forståelse av opera som kollektiv kunstform, å utvikle gode samarbeidsevner samt legge grunnlag for en mangesidig profesjonskompetanse i en kompleks kunstform.  Det musikalske og sceniske binder alle fag sammen.   Operahøgskolen har lærerkrefter og sceniske fasiliteter i verdensklasse, og det er et rikt tilfang av gjestelærere knyttet til studiet. DNO&B og Operahøgskolen samarbeider om årlige produksjoner med oppsettinger i Bjørvika.  Utdanningen er kunstnerisk-, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.

I løpet av Masterstudiet skal studentene igjennom bl.a. følgende emner: 

1) Sang som omfatter vokalteknisk arbeid, innstudering, tekstarbeid, interpretasjon og utvikling av personlig uttrykk, samt teknikk og utholdenhet til å fylle musikkdramatiske oppgaver,

2) Musikalsk innstudering dvs utvikling av den enkeltes repertoarområde innenfor forskjellige stilarter,

3) Fysisk, mental og bransjeforberedende trening som skal utvikle den enkeltes evne til å bruke kroppen på en funksjonell riktig og bevisst måte og få god evne til å beherske kroppen som scenisk uttrykksmiddel,

4) Skuespillerteknikk som gir skuespillerfaglige redskaper som skuespillerteknikske ferdigheter, karakterarbeid og tekstarbeid,

5) Scenisk arbeid og produksjoner som gir erfaring med praktisk arbeid på scenen, omfatter ulike stilepoker og har en viss bredde hva angår musikalsk, sanglig og scenisk stil og å kunne gestalte en større rolle,

6) Språk, omfatter italiensk, tysk, fransk og andre aktuelle operaspråk, å kunne synge på fremmedspråkene med riktig uttale samt beherske det internasjonale fonetiske alfabetet og

7) Masterarbeid som omfatter innstudering og fremføring av et rolleparti som ender i en fremførelse i full scenisk format med orkester, utvikle en egenvalgt rolle eller lage et eget prosjekt for offentlig visning, skriftlig refleksjonsarbeid samt vise vokale og musikalske evner på høyt nivå.

Anna Eriksson forteller glad at Operahøgskolen i år har 50% flere søkere til Masterstudiet enn forrige år – og av det kan vi slutte at det er et svært attraktivt studium de tilbyr!  En annen god nyhet er at de nå også tilbyr PPU, dvs en praktisk-pedagogisk utdanning for operasangere som har lyst til å lære ut operakunsten til barn og unge.  Dette er det behov for, så Operahøgskolen har all grunn til å være stolte over å starte dette.

Mange av våre gode og store operasangere har  trådt sine barnesko på Operahøgskolen. På vår siste abonnementsforestilling Elektra fikk vi oppleve fantastiske Elisabeth Teige. Operaklubben  har i mange år invitert Operahøgskolens avgangsstundenter til et av våre  arrangementer.  I år vil denne happeningen skje etter Askepott, lørdag 18. februar.  Vi gleder oss til å høre 3 av avgangsklassens 7 studenter, akkompagnert av Olesya Tutova.

Karen Mathilde Heier Hovd, er sopran, har vokst opp i en musikalsk familie og har vært begeistret for klassisk musikk fra hun var liten. Hun spilte cello i mange år ved kulturskolen i Trondheim, og fikk sitt første møte med sangen da hun som 10-åring sang lille Cosette i Trøndelag Teaters oppsetning av Les Misérables. Fra før har Karen en Bachelor og en Master i Utøvende Klassisk Sang fra Musikkhøgskolen, og går nå siste året Master i opera ved Operahøgskolen. Karen er tidligere mottaker av Drømmestipendet, og har flere ganger mottatt støtte fra Tom Wilhelmsens Stiftelse. I 2022 sang hun «Lisetta» i Trondheim Symfoniorkesters oppsetning av Haydns Il Mondo della Luna i Lodz, Polen, og om noen uker er hun å høre som solist på Kirkemusikkfestivalens Avslutningskonsert. På Operahøgskolen studerer hun under professor Toril Carlsen, og når studiene er ferdige ser Karen frem til å begynne freelancelivet. 

Bildet: Karen synger Lisetta i Trondheims Symfoniorkesters oppsetting av Haydens Il Mondo della Luna i Lodz, Polen, 2022. Foto: Trondheims Symfoniorkester

Simon Thorbjørnsen er en talentfull 23 år gammel barytonsanger fra Porsgrunn. Han startet tidlig med teater og sang og begynte allerede som 10-åring å ta sangundervisning hos operasanger Anders Vangen. Samtidig som han gikk på musikklinjen ved Skien videregående skole var han en del av det prestisjefylte programmet «Unge Talenter» ved Barratt Due Musikkinstitutt hvor han hadde Solveig Kringlebotn som sanglærer. Deretter fulgte en Bachelor ved Barratt Due før han startet Masterstudiet ved Operahøgskolen hvor han fortsatt har Solveig. Simon har allerede gjort seg bemerket som en lovende sanger og debuterte i Italia 2021 i rollen som Greven i Mozarts Figaros Bryllup. I 2022 fulgte han opp med tittelrollen i Mozarts Don Giovanni i Estates Theatre i Praha. Fra høsten blir han å se ved Den Norske Opera som solistpraktikant. 

Bildet: Simon i tittelrollen i Mozarts Don Giovanni i Estates Theatre i Praha, 2022. Foto: Kurt Vinion

Pauline  Reidun Strand Aase er en lyrisk sopran fra Kristiansand. Interessen for opera startet da hun møtte og jobbet med Solveig Kringlebotn siste året på videregående skole. Hun har sin Bachelor i Utøvende Klassisk Sang fra Universitetet i Agder i Kristiansand. På Operahøgskolen har hun professor Toril Carlsen som sangpedagog. Pauline gikk til topps i konkurransen Ung Klassisk 2021. Dette munnet ut i en konsert med Kristiansand Symfoniorkester hvor hun var solist og sang 4 arier. Våren 2022 fikk hun stipend fra Skipsreder Tom Wilhelmsen. Høsten 2022 deltok hun på Oslo Operafestival i rollen som Madame Herz i Der Schauspieldirektor av Mozart. Hun drømmer om å reise verden rundt og gjennom sangen formidle alle følelsene og den vakre musikken som finnes i operaens verden og kanskje blir høsten 2023 starten på nettopp den.

Bildet: Pauline i rollen som Mrs. Grose i Benjamin Brittens The Turn of the Screw, Operahøgskolen høsten 2021. Foto: Stephen Hutton

Olesya Tutova, er opera repetitør og studieleder ved KHiO fra 2018. Hun er prisvinner av internasjonale piano- og kammermusikk-konkurranser, utdannet ved Det statlige Tchaikovsky konservatorium i Moskva. Hun har deltatt på følgende festivaler:   Aix-en-provence Opera Festival (Frankrike), Savonlinna Opera Festival (Finland), Festival ‘Veranos de la villa de Madrid’ (Spania), Saaremaa Opera Festival (Estonia), ‘Prahova Classic Nights’ Festival (Romania), Festival of Contemporary Music (Polen), Xanten Opera Festival (Tyskland), 58th Wiltz Opera Festival (Luxembourg), og samarbeidet med Compañía Nacional de Teatro Clásico i Madrid, Teatro Cervantes de Malaga, Heidelberg Teater, Den Norske Opera & Ballett, Warsaw National Opera og Theatre Wielki, Wrocław Opera House, Lodz Theatre, Poznan Theatre, Cracow Philharmonic, og Lublin Musical Theatre.

Olesya Tutova. Foto: Emil Matveev

Vi ønsker alle hjertelig velkommen til Operaklubbens medlemsarrangement lørdag 18. februar.

Portrettert av Karin Koch
Portrettbilde: Trond Grudevold

En kommende baryton, Magnus Dorholt Kjeldal, ble  født på det lille, men idylliske stedet, Lunde i Telemark i 1989. Han var enebarn, men vokste opp med en stor familie rundt seg. Ikke minst hadde han en bestemor rett i nærheten som han var veldig knyttet til. Både hos henne og hjemme fikk han en trygg og god barndom med mye kjærlighet – en trygghet han nå gir videre  til sin egen familie. Magnus var en aktiv gutt:  spilte fløyte i korpset, svømte, leste mye og var generelt skoleflink.  Han ler litt og sier han sang før han kunne snakke, men er åpen for at det kanskje skyldtes han var sent ute med å snakke. Med en pappa som spilte gitar og en mamma som alltid sang, ble musikk en stor del av hverdagen. 

Barnebilde.
Foto: Privat.

Sangutdaning var for Magnus det eneste rette valget. Det gikk først i pop, men på Skien vg. skoles musikklinje måtte alle synge klassisk første året. Det var en døråpner til en ny verden for ham, og siden har den klassiske musikken vært hans domene. Han søkte, men kom ikke inn på Norges Musikkhøgskole. I stedet ble det et år på Toneheim Folkehøgskole – et  fantastisk år med musikk, personlig vekst og gode vennskap. Deretter fulgte Barratt Due med to gode år, en bachelor og Torgunn Birkeland som lærer. Musikkstudiene fortsatte på Kunsthøgskolen i Oslo med årsstudium og 2 års master hvor han gikk hos Anne Nyborg.  I løpet av studieårene på KHIO debuterte han på DNO&B i rollen som Fiorillo i Rossinis Barberen i Sevilla og med vår velkjente Espen Langvik som Figaro. Magnus har fartet rundt til distriktsoperaene i det ganske land. I 2015 gestaltet han bl.a. tittelrollen i Mozarts Figaros bryllup i Kristiansund. I 2020  sang han Marullo i Verdis Rigoletto på DNO&B.

Studieårene på KHIO var skjellsettende for Magnus med fokus på menneskelig vekst, med yoga, meditasjon, bevegelseslære og biomekanikk. Han fordypet seg i Timani (bevegelseslære, og meditasjon og er utdannet som lærer i begge deler. Som en kuriositet nevner han at han også er Ishaya-munk – en allsidig ung mann. Interessen for meditasjon førte ham til Barcelona i 2016, hvor kjærligheten traff ham i mexicanske Selene. De flyttet de til Mexico og giftet seg der i 2018, men Norge trakk av mange gode grunner, og de har bosatt seg i Oslo med datteren Eva Miriana (2020) og Erick Rafael (2022).

Koronatiden ble, til tross for sine begrensninger i samfunnet ellers, en positiv periode for Magnus bl.a. fordi han startet å jobbe online med Jeremy Silver, og med ham har han begynt å utvikle seg mot en Verdi-baryton.  Med denne endringen i stemmefaget er det mange roller som åpner seg, og han gleder seg til å dykke dypere i dette.

Magnus har jobbet mye for Opera til folket og synger stadig på lørdagsoperaer og andre produksjoner og sang bl.a. på Oslo Operafestivals urpremiere av Flagstad – an  opera av Einar Bjørge og libretto Ketil Bjørnstad. 

Magnus vegrer seg for å trekke frem noen i hans karriere hittil som har betydd mye for ham og sier raust at han hadde ikke vært der han er i dag uten alle de han har jobbet med og erfaringene han har fått. Han sier at hvis ingen nevnt, er ingen glemt, men så triller navnene allikevel ut med takksigelser til Bjørg Tønnesen, Njål Torud, Torgunn Birkeland, Anne Nyborg, Elisabeth Tandberg, Yngve Søberg, Jeremy Silver, og han setter videre fokus på KHIO og dekan Ellen Trømborg som la opp til studieforløp med personlig vekst og utvikling, Tina Margareta Nilssen som senere grunnla Timani, Hanne Riege som yogalærerer og til alle som ser det hele mennesket.

Magnus i tittelrollen i Mozarts Figaros bryllup og Vigdis Unsgård, Kristiansund 2015
Foto: Bjørn Hansen

På spørsmål om hva han foretrekker av å gestalte roller i operaer eller å være konsertsanger så svarer Magnus spontant: «Jeg liker alt! Det er gleden av å synge og kunne berøre som er vesentlig.» Han liker distriktsoperaene for samholdet det skaper mellom sangerne på turne, operaen for det store formatet, konsertene for en blanding av repertoaret, men liker kanskje aller best å synge på «rare» steder for folk som ikke har hørt opera før og der får det servert på en meters avstand og sitter igjen med en opplevelse for livet. Han føler seg priviligert som får lov til å holde på med denne lidenskapen daglig. Han har selvfølgelig en drøm om å få hovedroller på operaen i Oslo, København og andre byer, men sier han er ung og vil jobbe hardt, og mener at hvis det skal komme så kommer det når han er klar. For tiden er Magnus i pappaperm og gleder seg over å bli bedre kjent med årets nye familiemedlem og å være sammen med familien forøvrig. Han opplever at han er heldig som har en jobb han stortrives med og som tillater ham å være mye sammen med familien. Det oppleves som det viktigste av alt akkurat nå – ikke at han vil takke nei til en internasjonal karriere om det skulle komme, men han har tiden foran seg og er glad og fornøyd der han er i livet nå. Han ser frem til å gjøre Falke i Johann Strauss d.y. Flaggermusen på RingsakerOperaen i 2023. Og så gleder han seg til å synge for oss på Julekonserten 24. november – og vi gleder oss til å høre ham.

Familiebilde, Magus og barna
Foto: privat

Portrettert av Karin Koch

Da Operaklubben presenterte barytonen Yngve Søberg i Månedens Portrett i oktober 2014 var det med følgende ord: «Vesentlig, oppsiktsvekkende stemmebegavelse».  Siden har superlativene bare blitt større, men la oss starte med begynnelsen.

Yngves livsløp så langt må betegnes som eventyrlig;  en onkel leverte ham som baby til et barnehjem i Columbia og fremtidsutsiktene var ikke akkurat optimale.  Heldig var han, og heldige var hans nye familie, da Yngve 7 måneder gammel kom til Oslo.  De ville gjøre alt det beste for ham.  Ressurssterke som de var la de til rette for at han kunne prøve det han hadde lyst til. Han prøvde mangt og meget, og hele tiden sang han og sang han, og det ble sangen som trakk det lengste strået.  Han startet tidlig i Ris kirke barnegospel kor.  Organist og dirigent Grete Pedersen oppfordret ham til å synge mer, og som 6-åring prøvesang han for domkantor Terje Kvam til Oslo Domkirkes Guttekor. Kvam ble sjarmert av Yngve og ble en viktig mentor for ham. Det tok ikke lang tid før guttekoret omtrent ble hans andre hjem og der ble grunnlaget lagt for det musikalske løpet som skulle gjøre ham til en av våre beste mannlige sangere.

Yngve studerte først ved Norges musikkhøgskole og deretter ved Det Kongelige Danske Operaakedemi.  Hans debut i Operaen i København var som mandarin i Puccinis Turandot  Han sang sin første rolle i «Gamle-Operaen», dvs Den Norske Opera i Folketeaterpassasjen, i 2007 hvor han spilte sakristanen i Puccinis Tosca. I 2010 ble han fast solist ved DNO&B.  Det var stort! Han entret scenen i vårt nye operahus i Bjørvika i rollen som En fange i Cecilie Ores opera Dead Beat Escapement.  Etter det ba Anne Gjeving, daværende stedfortredende operasjef, ham innstudere Figaro for DnO&B.  Nok en høydare. 

Yngve har mottatt flere priser og stipend, bl.a. Ruud Wallenberg stipend 2005 og 2007,  Tom Wilhelmsens Stiftelses opera- og ballettpris i 2012 og årets pris fra Den norske Operas venner i 2013.

Som fast ansatt solist I DNO&B  har Yngve hatt roller der som bl.a. Cesare Angelotti i Puccinis Tosca, Amonasro i  Verdis Aida, Sharpless i Puccinis  Madama Butterfly, Junius i Benjamin Brittens The Rape of Lucretia, Alfio i Pietro Mascagnis Cavalleria Rusticana, Marcello i Puccinis  La bohème, Escamillo i Bizets  Carmen, Giorgio Germont i Verdis  La traviata, tittelrollen i Mozarts Figaros bryllup og Masetto i Mozarts Don Giovanni. Etter Yngves tolkning av Enrico i Donizettis Lucia di Lammermoor skrev Morgenbladets anmelder ganske enkelt «helt fremragende».

Per Boye Hansen åpnet døren til Europa og anbefalte Yngve for casting director Sophie de Lindt ved Operaen i Zürich. Der sang han i Herrufer i Wagners Lohengrin med den italienske stjernedirigenten Fabio Luisi.  Maestro Luisi ba ham prøvesynge for Rigoletto,  Yngve fikk gledessjokk da han ble tilbudt rollen, og sesongen 2018/2019 debuterte han i Verdis Rigoletto i selveste Firenze, også her under Maestro Luisi ledelse.  Mer italiensk kan det ikke bli!  Kari Eikli siterte i Klassisk Musikk (12/2018) en italiensk musikkjournalist som hadde opplevd Yngves  debut i Italias «nasjonalrolle»:   «Hans vokale storhet er det som får oss til å minnes hvordan Rigoletto skal ha hørtes ut.  Jeg er overbevist om at når rollen og stemmen hos Søberg får et par års modning, vil han bli en av de mest imponerende og komplette Rigoletto-tolkerne på verdens operascener.»  I sesongen 2019/2020 ble han hyllet for sin tolkning i samme rolle ved DNO&B.

Så gikk det slag i slag. Yngve hadde en stigende karriere med spennende oppdrag i Europas operahus. I sesongen 2018/2019 sang han bl.a. Sharpless i Madama Butterfly i Zürich, også under stjernedirigent Luisi. Samme sesong sang han Alfio i Cavalleria Rusticana og Tonio i Pagliaccis Graz, og hoppet også inn i tittelrollen Rigoletto ved de prestisjefulle Festspillene i Bregenz i Østerrike.  På hjemlige trakter sang han Valentin i Faust med Trondheim Symfoniorkester, Winterreise ved Risør Kammermusikkfestival og Amonasro i Verdis Aida på Oscarsborg operaen.

Yngve synes det er et stort privilegium å jobbe i DNO&B og føler seg verdsatt av både kollegaer og publikum og skryter av de andre solistene, koret og orkesteret.  Det er allikevel utfordrende og givende å jobbe i utlandet både fordi han lærer mye nytt, men også fordi han kan gjøre kollegaer der oppmerksomme på vår DNO&B.    

Covid pandemien satte en stopper for mye, men høsten 2020 sang han Escamill i Carmen konsertant  og rollen som far i Engelbert Humperdincks Hans og Grete.  Han var heldig og fikk gå til jobb nesten daglig og hadde  en-til-en coaching med John Lidal og fikk bl.a. innstudert Tosca. I våres, 2022,  sang han Mandryka i Strauss’ Arabella konsertant i DNO&B

Med et konsertrepertoar bestående av bl.a  Brahms Requiem, Verdis Requiem, Händels Messias, Mozarts Requiem, Faurés Requiem og Beethovens Symfoni nr. 9 er Yngve også en ettertraktet konsertsanger.

Yngve er stadig på farten i inn- og utland, men det er i Oslo han har livet sitt. Det er årlig mange reisedager og mye kveldsarbeid.  Han berømmer sin kone, Ann Kristin Skollerud Søberg, for både å klare egen jobb og alle de daglige gjøremålene; i det hele tatt å få tidskabalen til å gå opp når han er borte. Det krever god planlegging. Når han er hjemme tar han sin del. Paret har en liten datter, Emilie,  på 8 år.  Yngve leverer og henter på skolen og følger henne på ulike aktiviteter så godt han kan. Emilie elsker å høre pappa synge og sitter musestille i salen når han opptrer, men ellers synger de sammen og har det riktig gildt. Ofte kommer Ann Kristin og Emilie på besøk når han er i utlandet. Familien er en stor glede.

Yngve har tolket mange roller, og han er spesielt glad i Puccini og Verdi. Spørsmålet om hva som er hans største mål har han fått mange ganger, og essensen i hva han svarer er alltid det samme «Jeg har hatt mange mål, og de endrer seg hele tiden.  Nye mål blir å få gjøre mine roller bedre enn før, på forskjellige steder, med forskjellige kunstneriske team og besetninger.  Favorittrollen er alltid i den rollen jeg innstuderer i øyeblikket.»

En del av Yngves lojale tilhørere i Operaklubben går ikke av veien for å høre ham i utlandet også; mange opplevde ham som Rigoletto i Firenze i 2018, i sommer synger han Sharpless i Madama Butterfly i Bregens, og Operaklubben lager tur til Hamburg i november 2023 hvor han igjen skal synge glansrollen som Rigoletto.  I kommende sesong vil vi høre Yngve i DNO&B synge Amfortas i Wagners Parcifal 3. akt, konsertant, i rollen som Orest i Strauss  Elektra, Kaptein Anckarström i Verdis Maskeballet, og Scarpia i Puccinis Tosca, (sistnevnte er ikke på vårt abonnement, så løp og kjøp billetter).  Vi har mye å glede oss til.

Portrettert av Karin Koch

Nils Georg Haugland Nilsen sang seg inn i våre hjerter på vår siste julekonsert i november 2019.  Han vokste opp på Jar i Bærum i en livlig barneflokk bestående av 4 helsøsken og 3 halvsøsken.  I en alder av 35 har han to lidenskaper;  fotball og musikk.  Det var musikken som først valgte ham da han i 2-3 års alderen trassig nektet å gå ut av kirken før organisten var ferdig med å spille sitt postludium.  Det ble musikkbarnehage, og så var løpet lagt.  Fra han var 5 år spilte han fiolin ut fra Suzuki-metoden, først hos Ane Berit Halvorsen og senere med Professor Isaac Schulman ved Norges Musikkhøgskole.  Den japanske fiolinisten Shinichi Suzuki utviklet denne metoden som går ut på at barn lærer musikk tilsvarende slik det lærer språk, via øret.  Barnet lytter til musikk hver dag, tilegner seg musiske fraseringer, intonasjon og rytmikk for senere å etterligne det på instrumentet uten å være knyttet til et notebilde. Nils Georg la fiolinen vekk da han var 15, mens hans søster, Anna Margrethe Haugland Nilsen, har blitt fiolinist.

Nils Georg begynte i Sølvguttene som 7-åring og debuterte på DNOs scene da han var  8.  Han var solist med koret på konsertturneer i England, Tyskland, Polen m.fl og sang solist partier fra Bizets Carmen, Puccinis Tosca og Gianni Schicci samt Mozarts Tryllefløyten. Han sang Pie Jesu i duett med Dame Kiri te Kanawa da hun gjestet Oslo Spektrum, direktesendt på NRK.

Hans første sanglærer var Torbjørn Lindhjem.  Dette var et godt møte med musikken og en stor inspirasjon for 12-åringen.  Han har også traktert trekkspill, piano og blokkfløyte på Bærum kulturskole.  Han valgte idrettslinjen på Nadderud videregående skole og fikk på det viset sin nødvendige dose fotball mens han deltok på masterclasses for unge musikere på Norges Musikkhøgskole hos professor Svein Bjørkøy.

Etter et år med musikkglede på Toneheim folkehøgskole gikk veien videre til NMH og tilbake til Svein Bjørkøy.  Nils Georg fikk tilpasset timeplanen så han rakk fotballtrening tirsdager og torsdager.  Det gjelder å ha tungen rett i munnen og prioritere riktig.  På NMH var det mange inspirerende lærere, men Nils Georg trekker spesielt frem Øygunn Nilsen som han hadde i piano som biinstrument.  Hun arrangerte flotte kulturturer til Wien. 

Nils Georg liker å jobbe under press og nevner som eksempel at i løpet av 3. året på NMH deltok han i tillegg til studiene også  på Operahøgskolens høstprosjekt med Maurice Ravels L’heure Espagnole samtidig som han skulle være en av 3 tenorer som formidlet en syklus av Schuberts lieder.  Begge de to andre tenorene ble syke rett før konserten så Nils Georg sang like greit alle sangene selv.  Det kan gå fort i svingene!

Etter fullført Bachelor på NMH i 2009 søkte og fikk Nils Georg stipend fra Ingar Doblougs stiftelse som støtter en Mastergrad i utlandet.  Han dro sporenstreks til New York og kom inn på Manhattan School of Music.  Han ble anbefalt å prøvesynge for mezzo-sopranen Patricia McCaffrey,  en svært ettertraktet vokallærer. Hun tok imot ham, lyttet og utbrøt «You sound like shit!».  Heldigvis spilte hun noen øvelser som Nils Georg straks kopierte, og da ville hun jobbe med ham allikevel!  Det ble tre spennende år med henne som lærer, og fortsatt har han enkelttimer med henne. I 2 år sang han med Neil Rosenheim.I løpet av disse årene hadde Nils Georg også mange oppdrag utenfor studiestedet og sang bl.a. på Operaen i Tampa i Franz Lehàrs operette The Merry Widow, sang på flere konserter i New York og debuterte på Avery Fisher Hall på Lincoln Center i 2012 som tenorsolist i Franz Schuberts Messe i G-Dur.

Nils Georg deltok på LidalNorth International Opera Workshop ved DNO&B i 2012, 2013 og 2017 hvor de fremførte Poulencs Dialogues de Carmelite, Puccinis Gianni Schicchi og Il Tabarro samt Sondheims A little night music. Han var tenor solist og sang  Funiculli Funicullar da DNO&B turnerte med barneoperaen på grunnskoler i 2016.

Fra 2013 har han vært freelancer og sunget på konserter, festivaler mm i inn- og utland.  Han har sunget evangelist i Bachs Juleoratorium, vært tenor solist i Händels Messiah og solist i flere av Bachs kantater her i Norge. Han er aktivt med i Opera til folket. Fra 2012 har han sunget på Malaga Clasica Music festival. Han begynte som professor ved Galamian Academy of Music, Malaga høsten 2018 hvor forøvrig hans fiolinspillende søster sammen med den spanske fiolinisten Jesus Reina er kunstnerisk leder og direktør. I 2018 og 2019 deltok han på Ravinia Festival, en 3 måneder lang utendørsfestival i Chicago, og han var tenorsolist med Chicago Symphony Orchestra i 2019. På Israeli Opera i Tel Aviv gestaltet han Elvino i Bellinis La Sonnambula i 2019. I tillegg til å synge oratorier, opera og lieder sier Nils Georg han er opptatt av «popera»-genren, en mellomting mellom opera og pop som bl.a. er på Andrea Bocellis repertoar. Han holder et høyt nivå i flere genre. Innimellom er det fortsatt tid til fotballen, nå som spiller på Freelanselaget; et lag innenfor bedriftsfotball bestående av bare musikere, fra jazz til klassisk.  Han får det til! Operaklubben ønsker Nils Georg lykke til videre og ser ham gjerne tilbake på våre etterarrangementer.

Foto: Ricardofoto AS, Brumunddal

Portrettert av Karin Koch.

Etter vår abonnementsforestilling Madama Butterfly gikk vi den korte turen til vårt etterarrangement på Thon hotellet hvor Stefan Axelsson skulle intervjue Arild Helleland, vår meget populære og mangeårige tenorsolist ved Operaen. Med Arilds vennlige vesen, hans lekne omgang med ord og hans sprudlende engasjement, kom den ene anekdoten etter den andre trillende. Så underholdende var intervjuet, at vi ville portrettere ham til glede også for de av Operaklubbens medlemmer som dessverre ikke hadde anledning til å være til stede.

Arild har sine røtter dypt forankret i Lofthus i Hardanger. «Hadde jeg visst her var så vakkert så hadde jeg kommet før!» utbrøt Bjørnstjerne Bjørnson da han kom dit. Arild har trykket disse ordene til sitt bryst og gjort dem til sine. Han har restaurert huset som bl.a. har en 700 år gammel storstue, og superlativene kommer lett når han skjønnmaler stedet, naturen og menneskene. Han kan simpelt hen ikke være lenge borte fra det av gangen.

Arilds barndomshjem i Lofthus, Hardanger        Foto: privat

I disse omgivelsene hadde Arild en lykkelig barndom. Han spilte flittig på gitaren fra han var 6-7 år og fortsatte med å spille i danseorkester fra han var 12. Sang gjorde han titt og ofte, og i karakterboken hans fra 4. klasse står det at han hadde god sangstemme og «synte stor interesse for song». Glad i å danse var han og svingte seg lystig i leikarringen.

Arild måtte til Øystese for å ta gymnaset. Han var mest interessert i teatergruppa og russerevyen, mens det å gjøre lekser var mindre spennende. Da han leste at Romerike Folkehøgskole satte opp West Side Story søkte han seg umiddelbart dit. Det ble et fantastisk skoleår! Helst ville han bli skuespiller, men i løpet av året ble han mer og mer glad i å synge, noe han takker sin gode sanglærer Kjell Walter Christensen for.

Veien videre gikk til Bergen hvor han studerte teatervitenskap, kunsthistorie og folkloristikk. Han tok private sangtimer hos Aud Holm-Ottesen, en morsom og omstridt pedagog. Arild har gått til mange sangpedagoger. Han lo litt beskjemmet, men innrømmet velvillig at han ikke hadde vært trofast på det området. Han har sunget hos bl.a. Guri Egge og Marit Isene i Oslo, Andrew Field i London, Nicolai Gedda og Barbro Ericson i Stockholm, Hanna Ludwig i Salzburg og George Fortune i Berlin. Jeg tror han kunne nevnt fler. Nesten som å høre Katalogarien!

I 1976 kom Arild inn på Operahøgskolen i Oslo. Tre lærerike år fulgte, svært nyttige for ham som manglet grunnkunnskaper i musikk og ikke var stø i å lese noter. På piano hadde han også utfordringer; hans medstudenter imponerte med Beethoven og Chopin mens hans glansnummer var Bind deg ein blomekrans.

Etter Operaskolen fikk han tilbud fra DNO og turnerte som Fenton i Otto Nicolais opera Lystige koner i Windsor og Remendado i Bizets Carmen. Med Rikskonsertenes skoleturneer sang han i Georg Bernard Shaws My Fair Lady og Leonard Bernsteins West Side Story, med bl.a. Randi og Torill Eriksen.

Arild er evig takknemlig for et stort stipend han fikk i 1981. Dette kunne han leve på et helt år da han kom inn på fortbildningsklassen ved Statens Scenskola i Göteborg. De var bare tre i klassen og hadde gode lærere. Han fikk bl.a. studere for Inga-Lill Linden, en moden dame med enorm energi! En dag ringte de fra Folkoperan i Stockholm og tilbød ham å synge Don Jose i Carmen. Arild var svært i tvil, men konkluderte heldigvis med å tenke «tør de så tør jeg». Årene på Folkoperaen ble viktige for ham. Han sang flere ganger i uken i tildels store roller; en svært god turnustjeneste! Verken før eller senere har han opplevd maken til ensemblefølelse; de sang for livet! Ble det ikke suksess mistet de jobben. Spennende tider. Ensemblet turnerte i hele Sverige og gjestet i Edinburgh og Kiel. Det ble 7-8 år hos Söta Bror. Etterhvert sang han også på Stockholmsoperaen og to somrer på Drottningholm Slottsteater.

Arild hadde jevnlig kontakt med DNO og sang både Nemorino i Donizettis Elskovsdrikken og Eisenstein i Johann Strauss d.y.’ Flaggermusen i i Oslo. En vårdag i 1989 traff han daværende operasjef Bjørn Simonsen på Karl Johans gate. Simensen sa ivrig: «Arild, du er som poteten, jeg kan bruke deg til alt mulig. Vi vil tilby deg fast kontrakt». Arild mener ennå at Simensen var en modig mann! Det ble omlag 15 gode år på Operaen i Folketeatret hvor han fikk mange roller; bl.a. Mime i Wagners Ringen, Herodes i Richard Strauss’ Salome, Minutten i Johan Kvandals opera Mysterier basert på Knut Hamsuns roman, Eisenstein i Flaggermusen, Hauk-Sendorf i Leos Janaceks Mysteriet Macropolos, Jonatan i Thorbjørn Egners Folk og røvere i Kardemomme by(!) og mange flere. Koketterende foreslo Arild at en eventuell biografi om ham kunne hete Fra Egner til Wagner og fortsatte med å at han har sunget omtrent 75 roller, hvorav 30 av dem på utenlandske scener som Brussel, Frankfurt, Athen, Helsinki, Stockholm og Göteborg.

Herodes i Richard Strauss’ Salome, 1996     Foto: Gøteborgsoperaen

Arild fortalte videre at professor Götz Friedrich, daværende operasjef ved Deutsche Oper Berlin, også har betydd mye for ham. De traff hverandre på Stockholmsoperaen da Arild var med i Ingvar Lidholms opera Ett Drömspel. Arild sang alle Friedrichs premierer ved DOB og gestaltet 10 ulike roller i de to årene han var fast der. Begivenhetsrike år hvor han arbeidet med mange gode dirigenter og sangere og inspirerende å høre Dame te Kanawa varme opp i nabostudioet! Høydepunkter fra Berlintiden var Sjuskij i Modest Musorgskijs Boris Gudonov, Pygmalion i Franz von Suppès Die schöne Galathea, Hyrden i George Enescus Oedipe og ikke minst Heksa i Engelbert Humperdinck eventyropera Hans og Grete. Arild slo seg imidlertid ikke til ro i Berlin, savnet familie og venner, og siden han hadde sin faste stilling ved DNO så sa han opp etter to sesonger, men gjestet DOB allerede sesongen etter. Professor Friedrich tok ham også med til Helsinkioperaen hvor Arild gjestet i flere år og bl.a. gestaltet Mime i Ringen og Herodes i Salome. Mime har forøvrig vært Arilds beste rolle. For den rare, lille dvergen fikk han både Kritikerprisen og Flagstadprisen. Vittige røster påsto at «Dvergen var så stor at det var en skam!»

Heksa i Humperdincks Hans og Grete, 1995/96  Foto: Deutche Oper Berlin

På tampen av sin karriere som tenorsolist, kastet Arild seg fra 2005 over regifaget . Det var som å komme hjem. Han øste av sine erfaringer som operasanger og utfoldet seg i flere år med spennende oppgaver. Som om det skulle være nok med det! Arild har gjestet DNO&B som pensjonist og er strålende glad for å ha sunget i vårt «nye», flotte operahus i Bjørvika, bl.a. i Mozarts Figaros Bryllup og Monteverdis Ulysses vender hjem.

Arild har ikke tenkt å legge inn årene helt. Koronaviruset satte en midlertidig stopper for en visekveld i Hardanger, men han vil spille mer gitar og tilbringe enda mer tid i sitt kjære barndomshjem. Med ca. 3000 forestillinger bak seg avsluttet Arild sprudlende med å si at: «Mitt yrke har vært min terapi, – jeg var innlagt på operaen i mange år og nå kjenner jeg meg mye bedre!» Vi får nok høre mer fra ham – og det er vi glade for!

Iro i Monteverdis Ulysses vender hjem, DNB&O, scene 2, 2012  Foto: Erik Berg

Nye og viktige lærere kom etterhvert. Sanglærer Anne Liese Kallhouvde ble en stor inspirasjonskilde, og hun åpnet opp den klassiske musikkverdenen for Silvia. Norges Musikkhøgskole var neste steg hvor Barbro Marklund var en viktig og inspirerende støttespiller. Silvias første operarolle var som Despina i Mozarts Cosi fan tutte på Bornholm. Løpet var lagt; hun ville jobbe med musikk og teater.Deretter fulgte 2 år på Operahögskolan i Stockholm med Susanna Eken som lærer, en viktig mentor for Silvia også i ettertid. Her debuterte Silvia på Folkoperan i Stockholm som Oscar i Verdis Maskeballet. Silvia jobbet mye ved siden av studiene og ville lengre ut i verden for å få inspirasjon. Hun kom inn på Royal College of Music i London med den anerkjente operasangeren Lillian Watson som lærer. Silvia har også vært heldig å få jobbe med andre flotte og inspirerende sang-coacher som Solveig Kringlebotn, John Lidal, Patrick Maccaffrey, Brian Jauhiainen m.fl. Hun har mottatt flere priser og stipend, bl.a. The Royal Swedish Academy of Music stipend 2004, Equinor classical music talent stipend 2007, Stiftelsen Drotthingholms slottsteaters stipend.

I årenes løp har Silvia hatt prestisjefylte oppdrag. Hun har bl.a. sunget på TV med de norske symfoniorkestrene, under Nobelbanketten i Stockholm i 2004 og ikke minst på Åpningsgallaen i Operaen i 2008. Hun debuterte ved Festspillene i Salzburg i 2006 i Mozartoperaene La finta semplice og L’Oca del Cairo. Fra 2007 -2014 var hun tilknyttet Den Norske Opera & Ballett som solist.   Her har hun bl.a. gjort roller som Norina i Donizettis, Don Pasquale, Rosina i Rossinis Barbereren i Sevilla, Lucy i Benjamin Brittans Rape of Lucretia, Morgana i Händels Alcina, og Adele i Johan Strauss’ Flaggermusen. Av Mozart har hun sunget Papagena i Tryllefløyten,Susanna i Figaros bryllup og Zerlina i Don Giovanni. Ved Kungliga Operan i Stockholm har hun sunget Nanetta i Verdis Falstaff.

Silvia har også sunget ved bla. Drottningholms slottsteater i Stockholm, Theater Basel, Sveits, Komische Oper i Berlin, Nederlanse Reisopera, i Peer Gynt på Gålå, Classical Opera Company,London, Malmø opera, Savonlinna Festilval, Finland og Opera North, UK. Hun har jobbet med dirigenter og regissører som Manfred Honeck, Kenneth Brannagh, Jonathan Miller, Kent Nagano, Alan Gilbet, Stephen Fry, Julia Jones, Alexander Mørk Eidem, mfl.

Silvia sier selv at: «Det er ikke så ofte jeg får møtt eller sagt dette til alle de fantastiske menneskene jeg har jobbet med og møtt igjennom karrieren min, så jeg vil benytte anledningen til å rette en STOR TAKK til alle som har vært med på å støtte og utvikle meg til å bli en bedre sanger og menneske. Det hadde ikke gått uten dere!»

Silvia har giftet seg med André Danielsen som er danser og koreograf i tillegg til å jobbe som produsent og regissør. De har to barn. Begge er freelancere så det er et lappeteppe å planlegge og krever store logistiske evner.

Ved siden av å jobbe som operasolist i inn- og utland hvor hun tidvis har med seg hele familien har Silvia de siste årene også gjennomført utdannelse i mental coaching/trening og jobber nå også med en del kunstnere og sangere for å hjelpe dem til å motivere seg, bevisstgjøre mål og å overkomme hindringer på veien. Silvia mener operasangere har lite fokus på egen mental helse. Det er ikke som i sportsverdenen hvor mental trening er daglig kost. For operasangere er dette nærmest fraværende eller tabubelagt. Det er forventet at man skal kunne klare alt på egen hånd, og mange gir seg underveis av den grunn. Silvia synes dette er veldig spennende å utforske og opplever at det gir henne mye å hjelpe andre sangere og kunstnere til å få en bedre hverdag der prosessen er like viktig som selve målet.

Hun har nå også fått prøvd seg på et nytt stemmefag, Michaela i Carmen. Dette har vært spennende og lærerikt. Hun ser frem til å gjøre to produksjoner av Hans og Grete i år og har et par overraskelser som ikke er annonsert ennå. Stemmen er alltid under utvikling så det er spennende å se hvor veien går videre. Med et aldri så lite tilbakeblikk sier Silvia at noen av høydepunktene hittil har bl.a. vært da Kenneth Branagh valgte henne til å synge Papagena i hans filmatiserte versjon av Mozartz Tryllefløyten i 2006, samt å synge i Salzburg.

Silvia sier hun syntes det var veldig stas å få synge for oss før jul og at hun håper å få se mer til oss i dette tiåret. Det håper vi også. Det var en svært vellykket konsert med Yngve Søberg og Nils G. H. Nilsen. Hun sjarmerte oss i senk bl.a. med Potpourri over Telefonen i egen versjon. Vi ønsker Silvia all mulig lykke på veien videre og gleder oss over å følge henne.

Portrettert av Karin Koch

I april 2015 portretterte vi Silvia Moi. Da hadde vi bare sett og hørt henne på ulike scener. Nå har vi hatt gleden av å høre henne to ganger på våre etterarrangementer, hvorav det siste var Operaklubbens julekonsert i november 2019. Det var så sprudlende at vi fikk lyst til å fokusere på henne igjen. Les mer Månedens portrett: Silvia Moi →