Portrettert av Karin Koch

Allerede på fødestuen på Aker sykehus i 1978 undret jordmødrene seg over hvorvidt Gunda-Marie ville bli en kommende operasanger siden hun nådde uante høyder når hun ytret seg. Kolikken hun fikk da de kom hjem til byleiligheten ved Torshov Park i Oslo forsterket inntrykket. Pappa hadde eget firma, drev med anleggsvirksomhet, og på privaten sang han med stor stemmeprakt. Mamma var dagmamma med 3-4 barn hjemme. Gunda-Marie var aktiv, ei guttejente som elsket å klatre, løpe, herje, ville ha Ola-bil i stedet for dukkevogn, og plystret, skravlet og sang på inn- og utpust. Det var et godt liv til hun ble en 8-9 år. Men livet er humpete: hennes far tok sitt liv. Moren måtte selge leiligheten, og Gunda-Marie gikk med flere avisruter daglig for å bidra økonomisk. Og så kom hun til en fosterfamilie. Hun var fortsatt veldig aktiv i idrett, men var stadig søkende etter å bli akseptert og elsket. Farmor var hennes trofaste klippe, hun spilte gitar, sang salmer og bakte boller. Sang og musikk var en trøst, men det var ikke soleklart at hun skulle ende opp med musikk.

_{^{Brus og boller er noen av livets gleder. Foto: Privat}}

Med et glimt i øyet takker Gunda-Marie designeren Ralph Lauren for at hun synger i dag; hun begynte i Kristelig Gymnasium Skolekor bare for å bli med på turne til USA hvor man kunne kjøpe hans klær langt rimeligere enn her. Hun ble «oppdaget» i koret og sang duetter med Yngve Søberg på turneer, men mengder med prestasjonsangst fikk henne til å forkaste tanken på sang som livsvei. Den gang ei, hun ble «gjenoppdaget» på en karaokebar og startet i 2003 på Barratt Dues musikkinstitutt. Et lykketreff! Hun fikk professor Anne Nyborg som lærer, noe som har betydd utrolig mye for Gunda-Marie sangfaglig og personlig, og hun er i dag å anse som del av nærmeste familie. I en alder av 26 ble Gunda-Marie sett på som «gammel» til å begynne å synge seriøst, men ler og sier at nå føler hun at hun nesten bare blir yngre og yngre. Hun holdt mål, tross alderen.

Etter Masterstudie på Barratt Due kom Gunda-Marie inn på operahøgskolene både i Oslo og i Stockholm. Det ble Sverige for å starte med blanke ark og finne ut om hun turte satse på sangen. Det var ensomme, men utviklende år. Hun fikk flere stipendier og priser, i 2009 fra Anders Walls Stiftelse, og hun gjorde mange roller, bl.a. på Kungliga Operan. Etter hennes rolletolkning av Arminda i Mozarts La finta di giardiniera på Drottningholms Slottsteater ble hun utnevnt til stipendiat der.

Etter Mastergrad på Operahögskolan i i Stockholm flyttet Gunda-Marie tilbake til Oslo og tok en Master fordypning på Norges musikkhøgskole. Og så måtte hun realitetsorientere seg qua sangen som levebrød. Da møtte hun kjærligheten i Hans, en operaentusiast og grisebonde på Hadeland. Kunne hun leve på landet – en livsform totalt ukjent for ei storbyjente? Nok et lykketreff! Her var det muligheter til å skape egne ting. Gunda-Marie satte i gang og arrangerte egne konserter. Folk kom, og hun kunne leve av sangen.

 I 2015 var fokus rettet mot den kommende mammarollen da hun ble spurt om å prøvesynge på Ringsakeroperaen. Pianisten Gunnar Flagstad hadde tipset om at Gunda-Marie ville bli den perfekte Fru Ford i Nicolais opera De lystige koner i Windsor. Hennes kjære Hans kjørte. 2 uker før termin vagget hun inn, sang, fikk rollen og takker stort operasjef Kari Bekken og regissør Marit som turte å satse på henne. Dette var en flott begynnelse til utallige operaproduksjoner hvor hun bl.a. har sunget Musetta i Puccinis La Boheme på Opera Nordfjord, Ringsakeroperaen, og SPIRA i Jönköping, Hanna Glawari i Lehàrs Den glade enke på Opera di Setra i Nord-Østerdalen, turnert som Adina i Donizettis Elskovsdrikken med Opera Trøndelag mmm. Hun er utrolig glad for å synge ved operahus i distriktene sammen med amatører i koret, mange frivillige og dele på sanggleden som alltid er der.

_{^{Musetta i Mozarts La Boheme, med Lars Eggen og sangere fra operakoret. Foto: Opera Nordfjord, 2018}}

Hun får stadig flere oppdrag innenfor kirkemusikk, og har sunget bl.a både Pergolesis og Karol Szymanowskis Statabat Mater, Händels Messias og Orffs Carmina Burana.  Av kommende oppgaver som solistsopran venter diverse oratorier, opptredener med orkestre i Sverige, Hellas og Latvia og rollen som Nedda i Leoncavallos Bajazzo.

Gunda-Marie elsker tilværelsen slik den er nå. Hun har vært sangsolist med ulike kor, korps og orkestre. Hun har sunget på firmaarrangementer, for politiske partier, i bryllup, for påtroppende og avtroppende ordførere, ved høytidsseremonier, på utendørskonserter, har i flere år vært ute i bushen og sunget a capella som Solveig for sponsorene til Peer Gynt, og hun har konsertert i Busan, Singapore og Kuala Lumpur. Opera til Folket står hennes hjerte nært, og hun gjør mye der. Hun er glad når hun kommer tett innpå publikum. Hun brenner for å formidle akustisk sang og er en stolt ambassadør for klassisk musikk og opera.

^{Operafest Røykenvik 2022. Foto: Siv Marit Lien}

Kiri Te Kanawa, Barbara Bonney, Lucia Popp, Elly Ameling og Kathleen Battle hører til blant Gunda-Maries store idoler, og hun takker Anne Nyborg, Susanna Eken og Tonny Landy for sangfaglige impulser. I dag tar hun jevnlig coaching timer med Markus Kvits. Prestasjonsangsten ligger stadig på lur, så mental trening er også ekstremt viktig for henne. Målet hennes er å bli så god som hun kan, og hun har tillit til at de riktige dørene vil åpne seg.

Kiri Te Kanawa, Barbara Bonney, Lucia Popp, Elly Ameling og Kathleen Battle hører til blant Gunda-Maries store idoler, og hun takker Anne Nyborg, Susanna Eken og Tonny Landy for sangfaglige impulser. I dag tar hun jevnlig coaching timer med Markus Kvits. Prestasjonsangsten ligger stadig på lur, så mental trening er også ekstremt viktig for henne. Målet hennes er å bli så god som hun kan, og hun har tillit til at de riktige dørene vil åpne seg.

Gunda-Martie er lykkelig gift med sin Hans. Hun føler at hun lever i et lite paradis på Eina med barn, dyr, åker og eng. Hun er takknemlig for å ha en datter på 8 år, bonusbarn, bonusbarnebarn og en nær storfamilie – hun har et rikt liv privat i tillegg til gleden ved sangen. Livet har fortsatt humper, men hun elsker å stå på scenen og oppleve nærheten til publikum; øyeblikkets intense kontakt og gode tilbakemeldinger gir henne drivkraften til å fortsette med sangen.

^{I familiens skjød hjemme på gården. Foto: Privat}

Selv en som stortrives med tingenes tilstand kan ha drømmer, og Gunda-Marie drømmer både om å få gjøre Grevinnen i Mozarts Figaros Bryllup, Cleopatra i Händels Julius Cæsar, gjøre mer wienerklassisisme og barokk, mer kirkemusikk – mer av det meste kan det synes som. Og selvfølgelig er det et ønske å få prøvesynge for DNO&B.

Operaklubbens medlemmer fikk flott underholdning på medlemsmøtet etter Blåskjeggs Borg lørdag 27. januar 2024. Der fikk vi nyte hennes sprudlende sopran og hennes nære og veldig gode formidlingsevne!

Portrettert av Karin Koch

Sigurd er født i Haugesund, men hadde brorparten av oppveksten sin i Kopervik på Karmøy. Allerede som ung drev lysten på store kulturelle opplevelser ham til Oslo hvor han ville jobbe i filmbransjen. Han var først filmkonsulent i Oslo Kinematografer fra 1969, senere markedskonsulent samme sted. Han har blitt et begrep innen kino i Norge. Alle kjenner Sigurd og Sigurd kjenner alle. Han har fotografert skuespillere og regissører ved utallige festivaler i inn- og utland og dokumentert det meste som har skjedd i norsk filmbransje. Dette har resultert i både fotoutstillinger og utallige faghefter. Han er æresmedlem i Norsk Filmkritikerlag, Jan Johannessen har laget en kortfilm om ham, og han fikk Kongens Fortjenstmedalje i 2006.

Men det er ikke på grunn av Sigurds filminteresse vi vil portrettere ham her på Operaklubbens hjemmeside. Sigurd har tre store interesser; film, klassisk musikk, med Beethoven og Mozart som favorittkomponister, og ikke minst opera. Allerede som ungdom fant han veien til Den Norske Opera i Folketeaterbygningen. Han fikk sin faste plass ytterst til venstre i orkester, og den plassen har han beholdt også etter metamorfosen til Den Norske Opera & Ballett og flytting til nytt operahus i Bjørvika.

Ganske tidlig opplevde Sigurd «Rigoletto» av Verdi i Den Norske Opera. Dette tente et lys i ham, og ifølge et intervju med Klassekampen er det «et lys som ennå ikke er slukket.» Han tok stadig med seg venner til Operaen, og den dag i dag går han og omlag ti gode venner hjem til hverandre etter felles premiereforestillinger, spiser godt og prater ivrig om kveldens opplevelse. Han har i årenes løp skaffet seg tre ulike abonnementer i DNO&B, hvorav det ene i Operaklubben. Han deltar alltid på våre medlemstreff og er nå også medlem av Valgkomiteen.

Med flere abonnementer betyr det at Sigurd årlig får se noen av de samme oppsettingene et par tre ganger. Dette er bare en ekstra bonus for ham. Når han vil beskrive gleden ved operaen sier han umiddelbart: «Førstegangsopplevelsen er nysgjerrigheten. Andre gang er det gjensynsgleden. Tredje gang er det nytelsen. – Det blir bare bedre og bedre.»

Som nevnt har Sigurd skrevet mange faghefter knyttet til film. Til jul har han tenkt å produsere et med fokus på hans gleder knyttet til Operaen over 60 år. Vi har fått lov til å sakse epistelen nedenfor fra dette:

Å minnes noe hyggelig… OPERAGLEDER I 60 ÅR (1963 – 5. oktober – 2023)

Jeg var en musikkinteressert ungdom, med bl.a.3 års pianoundervisning, da jeg etter examen artium i Haugesund i september 1963 flyttet fra mitt barndomshjem i Kopervik, for å begynne å jobbe i Oslo.

Noe av det første jeg gjorde da jeg kom til Oslo, var å melde meg på som elev ved Musikkonservatoriet i Nordahl Brunsgate, for å fortsette mitt pianospill. Jeg kontaktet også Den Norske Opera for å høre om det var noen ledige billetter på forestillinger i den nærmeste tiden. Jeg hadde jo hørt en del opera på plater og i radio, og jeg hadde vel også forsøkt med noen arier på pianoet. Men jeg hadde lyst til å oppleve en «live» forestilling.

Jeg fikk kjøpt billett til den aller første opera live forestillingen jeg fikk oppleve, og det var «Rigoletto», med Sven Olof Eliasson, Yngvar Krog og Mattiwilda Dobbs i de ledende rollene. Den gangen var det kun «La donna e mobile» som jeg kjente fra før, men det endret seg jo opp gjennom årene. Det er vel «Rigoletto» og noen andre som jeg i dag kjenner hver tone til.

Det var en stor opplevelse for meg den gangen, jeg fikk en plass på en av de den gangen løse stolene ved trappeoppgangen til balkong og syntes at jeg hadde fått en riktig god plass. Dette ga mersmak og jeg besøkte operaen ganske mange ganger etterpå. Operabesøkene ga meg også glede å lære musikken og innholdet i de ulike stykkene.

De operaene og operettene jeg fikk lære meg ordentlig i de første årene var bl.a. Rigoletto», «Figaros bryllup», «Madame Butterfly» , «Aida», «Czardasfyrstinnen» og Flaggermusen». Etterhvert også «Tannhauser», «Cosi fan tutte» og «Anne Pedersdotter».

Jeg hadde glede av å sitte på balkongfeltet rad 7-10 for kr. 5,- pr.billett, og senere fikk jeg som elev på Musikkonservatoriet billetter til kr.5,- i orkesterplass, når det var ledige plasser etter kl. 15 på forestillingsdagen. Jeg var svært ivrig til å benytte meg av det tilbudet. (Til orientering var grunnprisen på ordinær billett i orkesterplass den gangen kr. 18.) Jeg husker at jeg hadde så stor glede av operaen, at jeg ofte var på forestillinger om kvelden etter både formiddagsjobb og ettermiddagsjobb samme dag. Jeg følte at jeg kunne fråtse i god underholdning.

ABONNEMENT

Allerede i 1974 kjøpte jeg mitt første abonnement, og valgte da premiereabonnementet. Det var alltid spennende med premierene, syntes jeg. Dette abonnementet har jeg fortsatt den dag i dag. I slutten av 1980 årene kjøpte jeg også Operaklubbens abonnement som jeg også fortsatt har i dag. Etter at operaen kom til Bjørvika, fikk man også tilbud om et konsertabonnement, som jeg også har stor glede av.

MANGE FINE OPERAKVELDER

Ifølge oversikter og regnkapsnotater jeg har ført siden 1963, så har jeg sett henimot 980 forestillinger i Den Norske Opera og Den Norske Opera & Ballett i løpet av disse 60 årene. Selv om jeg har hatt stor glede av mange fine forestillinger i vår hjemlige opera, så har jeg fått anledning til å oppleve forestillinger både på Metropolitain i New York, La Scala i Milano, Covent Garden i London, Arena di Verona og flere andre steder i Europa.

Jeg vil gjerne trekke fram noen minneverdige kvelder:

Den 11.april 2008 kom det en telefon til meg fra Operaen: «Vi har en billett til deg til åpningen i morgen – har du lyst til å komme?» OM JEG HADDE LYST!!!

Det ble selvsagt en STOR kveld på alle måter.

12. APRIL 2008: Endelig etter mange års ventetid: Det var en stor dag for hele det kulturelle og musikkengasjerte Norge da den nye operaen i Bjørvika åpnet. Operasjef Bjørn Simensen, som jeg har kjent i mange, mange år først gjennom film- og kinobransjen og senere gjennom musikk – hadde registrert mitt engasjement og interesse for operaen i begge de periodene han var Operasjef i Oslo:

I løpet av 15 av disse 60 årene har jeg selvsagt hatt stor glede av mange av de flotte forestillingene som har vært i den nye operaen hvor jeg siden åpningen har hatt alle de tre foran nevnte abonnement-seriene.

DON CARLO – VERDI OG BEETHOVEN

Jeg har lyst til å avslutte disse tankene fra tiden med operagleder ved å nevne to helt spesielle kvelder fra Bjørvika-tiden:

For det første: oppsettingen av «Don Carlo» med stjernesolistene René Pape og Anja Harteros. Det var ikke bare meg som likte denne: Pressen skrev bla. «Don Carlo» fylte operaen. Internasjonale storsangere, utvidet kor, fulltonende orkester og spektakulær scenograf viste hva det nye operahuset kan formidle».

Den andre kvelden jeg husker spesielt var da Leif Ove Andsnes med kor og orkester fylte hele scenerommet, og publikum fylte hele salen ved fremførelsen av Beethovens Klaverkonsert nr. 5 (Keiserkonserten) og samme komponistens koral fantasi i c-moll.

Opera er en kunstform med en kombinasjon av sang, musikk og teater som gir mange følelser, gleder og opplevelser.

Jeg kan ikke få understreke nok hvilke gleder og opplevelser jeg har hatt av opera i løpet av disse 60 åene, og retter en spesiell takk til ALLE i Den norske Opera & Ballett, både de som er der i dag, og de som lever igjen etter Youngstorget-tiden, – både for det de har gjort for sang og musikk, og også for den måten jeg er blitt mottatt på gjennom alle disse seksti årene.

Heldigvis har jeg tatt vare på publikumsprogrammet fra den aller første forestilling jeg var på.

Sigurd Moe Hetland

Da Sigurd fikk Kongens Fortjenstmedalje, spurte han «Når kan den brukes?», og svaret han fikk var at den kan brukes når han synes det er fortjent. Ekstra hyggelig er det da å vite at han har hatt medaljen på jakkeslaget flere nyttårsaftener når han er i Operaen. Det er hans honnør til Operaen. Vi får håpe vi får se ham med medaljen i mange år fremover og også slå av en prat med ham i pausene på våre abonnementsforestillinger og på våre arrangementer etterpå.