På årsmøtet i 2010 tok Stefan Axelsson over som ny leder og den tredje i Operaklubbens historie.

Utdannet tannlege i Sverige, spesialist i tannregulering (kjeveortopedi) ved UiO 1992, Dr.Odont UiO 2005.  Har lang erfaring både med forskning og pasientbehandling.   Jobber også på TAKO-senteret på Lovisenberg sykehus.  Har jobbet med tannregulering på Tann- og kjeveklinikken siden 1993. –

Dagens styreleder i Operaklubben, Stefan Axselsson, er barnefødt i Sverige, men allerede i 1989 kom han til Oslo for å gjøre ferdig sine spesialiststudier i tannregulering (kjeveortopedi) ved Det odontologiske fakultet (Tannlege-høgskolen).  Alt tyder på at han fant seg vel til rette i Norge, for siden har han vært her.

Interessen for klassisk musikk har han hatt fra barnsben av.  Stefan har sunget i kor hele livet, mest i ulike kirkekor.  Han tok sangleksjoner fra flere operasangere i gymnasietiden og sang ved flere skoleavslutninger.  Stefan sang i Lunds Studentsangforening (mannskoret ved Universitetet i Lund i Sverige) da han studerte der 1977-1982.   Etter han kom til Norge har han vært aktiv i Den norske Studentsangforening (DnS), det offisielle mannskoret ved Universitetet i Oslo – www.studentersangforeningen.no.  Stefan sang en dyp bass da han var aktiv i koret, men de siste 4-5 årene har han ikke hatt kapasitet til å følge opp dette.  Han har ganske enkelt for mange baller i luften.

Kort tid etter Stefan kom til Oslo begynte han å gå i Operaen.  Som oftest var det lørdager han benyttet til dette, og da prøvde han å få kjøpt uavhentede billetter da disse ble lagt ut for salg 1-2 timer før forestillingens start.  Han husker godt at en gang ble den siste billetten solgt til mannen foran i køen.  Stefan sier han ble veldig lei seg, for det var en forestilling han virkelig ønsket å se.  Sannsynligvis så han ganske molefonken ut, for damen i billettluken lente seg frem og hvisket at egentlig så hadde hun ikke tillatelse til det, men hun ga ham en billett til Operasjefens loge.
Det har rent mye vann i havet etter den gangen, så derfor våger Stefan å si det offentlig nå.  Han var svært takknemlig, og han sier at hvis billettdamen husker dette så sier han nok en gang tusen takk. Det var for øvrig La Bohéme som var på plakaten den kvelden, men på den plassen han hadde fått kunne han bare se 2/3 av scenen.  I denne oppsettingen var Mimis seng plassert på høyre side av scenen, og han så absolutt ingenting da hun åndet ut i siste akt.  Men musikken og sangen hørte han, og det var stort!

Etter hvert kjøpte Stefan Operaklubbens abonnement og hadde en meget bra plass midt på første rad på balkong i Gammeloperaen.  I det nye huset sitter han langt fremme i orkester. Han har sammen med noen venner også kjøpt rød-løper abonnement, så nå har han to abonnementer i DNO&B.

Stefan oppdaget Operaklubbens reisevirksomhet. Denne er bygget opp av Berit Bøthun som er sekretær i Operaklubben. Hun laget og lager fantastiske turer for operainteresserte.  Stefan sier at også andre publikumsforeninger i de nordiske landene har reisevirksomhet, men de er ikke på langt nær så omfattende og hyppige som Operaturkomiteen har å tilby medlemmene.  På disse turene ble Stefan kjent med sentrale personer i Operaklubbens styre, og i 2010 ble han valgt inn som medlem av styret og der konstituert som styreleder.

Stefan trives med å være styreleder. Han sier at Operaklubben i løpet av sine 45 års eksistens har blitt bygget opp til en veldrevet organisasjon med et meget dedikert styre. På spørsmål om hva som har vært spesielt interessant siden han ble valgt inn i 2010 tar han bl.a. opp arbeidet med klubbens hjemmeside. I løpet av disse årene har styret bygget opp en viktig informasjons-kanal. Takket være stort engasjement og praktisk arbeid har styrets

web-redaktør Harald Vengene gjort dette til et ettertraktet nettsted. ”Likes” og antall besøk stiger sterkt.  For 2015 forventes over 3500 besøk på siden vår. På www.Operaklubben.org finnes månedlige portretter av utvalgte kunstnere, informasjon om ulike tilbud til medlemmene m.m. , introduksjon til Operaklubbens abonnements-forestillinger, og ellers nytt fra operafronten hjemme og ute.   Kostnadene for postutsendelser til våre medlemmer har gått til himmels.  Operaklubben forsøker derfor nå å etablere kontakt med medlemmene via e-post, men dette, må vi innrømme, har gått tregt.

Stefan er godt fornøyd med Operaklubbens etterarrangementer. I løpet av den tiden Stefan har vært medlem har disse vært lagt til Krogh-salen i Gammeloperaen og til Formidlingssenteret i det nye huset.  De par siste årene har etterarrangementene funnet sted i Hotel Thon Opera.  Her har hotellets ledelse virkelig lagt forholdene til rette for våre medlemsarrangementer.  Styret engstet seg litt for at turen fra Operaen og dit ville oppleves lang og

kronglete, men heldigvis har styrets bekymring vist seg å være helt unødvendig. Operaklubbens medlemmer har gitt uttrykk for at de hyggelige omgivelsene har vært et pluss som langt oppveier avstanden å gå. Det er stadig flere som deltar på disse minikonsertene med våre beste norske operasangere. Vi har også

hatt 2 julekonserter der, og rett rundt hjørnet er Operaklubbens Jubileumskonsert.

Enkelte utfordringer for Operaklubbens styre er vanskeligere enn andre, som f.eks å formidle til ledelsen på DNO&B at vi ønsker flere operaproduksjoner per sesong, og at vi i tillegg til de mange moderne og eksperimentelle produksjonene også ønsker mer tradisjonelle oppsettinger. Styret får stadig høre fra medlemmene at de trives lite med operaproduksjoner spekket med kvinnemishandling;  voldtekt og tortur og folk er ganske enkelt lei av å se dette.  Dette merkes godt på medlemstallet i Operaklubben som dessverre har blitt redusert sesong for sesong de siste 5 årene. Operaklubben har mange medlemmer som ønsker seg andre typer av operaforestillinger enn hva som blir tilbudt nå, hvilket gjenspeiler seg bl.a. i den enorme interessen for Operaturkomiteens reiser i og utenfor Norge.

For inneværende sesong valgte Operaklubbens styre å la abonnementet bestå av bare fem forestillinger i stedet for syv som vi har hatt i mange år.  Vi skjelte til det økonomiske med billettpriser som er stadig stigende, men mest vekt la vi på repertoartilbudet. De

forestillingene styret valgte ut var Katja Kabanova (nyproduksjon), Manon (ballett og nyproduksjon), Tryllefløyten (nyproduksjon) Turandot (nyproduksjon) og Figaros Bryllup (reprise). De øvrige operaproduksjonene for 2015/2016 var enten repriser av forestillinger vi tidligere har hatt på Operaklubbens abonnement de siste 2-3 sesongene eller forestillinger, d.v.s. nyproduksjoner, vi ikke trodde ville falle i smak hos våre medlemmer. Flesteparten av disse nyproduksjonene skulle heller ikke fremføres på Hovedscenen, men på Scene 2.  Styret vet også at medlemmene foretrekker forestillinger på lørdager, bl.a. fordi mange kommer langveisfra, og

dette må vi også ta hensyn til når vi planlegger abonnementet.  Dette førte til at det ble 2 forestillinger på høstsemesteret og 3 på vårsemesteret.  Det vi dessverre ikke vet når vi legger ut Operaklubbens abonnement, er hvilke utøvere som vil synge på de ulike dagene.  Bl.a. fordi ikke alle rollene er besatte når vi fremmer vårt forslag til DNO&B.

På spørsmål om perspektiver for Operaklubbens fremtid, svarer Stefan at han ønsker å øke medlemsmassen slik at Operaklubben får mulighet til ”å spre det gode budskap”.  Han ønsker også å få i gang en dialog med DNO&Bs ledelse om hvilke typer forestillinger Operaklubbens medlemmer ønsker seg.  Videre håper han det kan bli et diskusjonsforum rundt operaproduksjonene, som for eksempel en diskusjon med regissøren.   ”På scenekanten” har vært arrangert med ujevne mellomrom ved DNO&B, men mest i forbindelse med ballettforestillinger. Dette skulle han gjerne se som et arrangement i regi av DNO&B, enten åpent for alle eller kanskje eksklusivt for Operaklubbens medlemmer.

Avslutningsvis vil Stefan ønske alle medlemmer velkomne til Operaklubbens Jubileumskonsert 11. november kl. 19:00 lagt til Flagstadsalen i Thon Hotel Opera. Der skal vi feire de første 45 år som publikums-forening!  Det blir en fantastisk konsert!  Stefan vet også at Operaklubbens julebuffé etter konserten vil smake fortreffelig.

Helt til sist vil Stefan ønske riktig God Jul og ønsker velkommen til vår neste forestilling på abonnementet,
Tryllefløyten, lørdag 9. januar 2016.
På grunn av forestillingens lengde (3 timer) blir det intet etter-arrangement.  Men vi kommer sterkt tilbake senere.

Husk å følge med på hjemmesiden:  www.operaklubben.org

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FLERE TANKER OM OPERAKLUBBEN I TIDLIGERE ÅR
ved Elise og Berit

I «gammeloperaens» dager hadde vi stadig omvisning bak scenen tilknyttet ordinære sceneprøver, altså ikke generalprøver, og dette var meget populært.  Kanskje kunne vi få til et lignende arrangement her i det nye huset?

Det er også et faktum at kveldens sangere den gang var adskillig flinkere til å komme

opp i Per Krogh-salen til etter-arrangementene våre enn de er i dag.

Men kanskje kan dette tilskrives det faktum at våre arrangementer nå holdes utenfor bygget?

Og så må vi fortelle om vår utrolig hyggelige opplevelse med selveste Per Aabel, vår eminente skuespiller.  Han var invitert for å fortelle litt om sitt liv, og medlemmene sluttet fulltallig opp om denne muligheten.  Etter at det «offisielle» programmet var over, trivdes han så godt hos oss at han reiste seg opp, gikk bort til flygelet og ga oss en nydelig liten konsert.  Hans ledsager satt helt rørt og betrodde oss i styret at dette var helt unikt;  Per Aabel hadde ikke rørt flygelet på ett helt år!  Det var tydelig at varmen fra medlemmene våre inspirerte den store kunstneren!

Vi hadde også besøk av Norges store kvinnelige skuespiller, Wenche Foss.  Hun ble hentet hjemme til vår tilstelning.  Hun var   et fyrverkeri som overhodet ikke trengte stikkord fra intervjueren, vår daværende leder Jan Halvorsen.  Hun fortalte og gestikulerte, et oppkomme av sjarm og charisma.  Hun trakk selvfølgelig også fullt hus begge gangene hun var hos oss.  Etterpå ble hun fulgt hjem i drosje og de som fulgte henne hjem, fikk en omvisning blant hennes parykker.
Hyggelig opplevelse for dem som ble med henne hjem.

 

 

 

 

 

 

I vår presentasjon av Operaklubbens styreledere profilerer vi her

Jan Halvorsen, den lengstsittende av alle.
Hans ektefelle Elisabeth Schønfeldt nevnes også her.

Jan Halvorsen er ikke bare den styreleder som har sittet lengst i Operaklubben, han er også blant dem med lengst ansiennitet i Operaklubben med innmelding i 1972.  Jan satt først i Valgkomiteen i 11 år.  Etter påtrykk fra denne og styremedlemmene takket han i 1988 ja til å gå inn som styreleder for en periode.  Det ble en lang periode; hele 24 år.   Med 35 års aktiv deltakelse for Operaklubbens beste overlot han i 2012 roret til Stefan Axelsson.

Jan minnes at Operaklubben i oppstarten hadde et selvoppnevnt styre som først og fremst besto av unge, entusiastiske ansatte ved Operaen, men også ildsjeler fra publikum. Kontakten med administrasjonen var upåklagelig.

Operaklubbens abonnement de første årene besto av 10 forestillinger.  Dette kostet 100 kr og kunne betales i to rater a 50 kr. De fleste medlemmene benyttet seg av den muligheten og kjøpte halvårskort.  Rabatten på ordinær pris var 50%. I tillegg ble enkelte ordinære forestillinger fremført spesielt for Operaklubbens medlemmer.  Medlemstallet steg raskt, og Jan sier det har vært opptil omkring 600 medlemmer.

De første 10-15 årene hadde Operaklubben en ungdommelig medlemsmasse og bar litt preg av å være en klubb for voksen ungdom.  De entusiastiske ungdommenes meninger om

Operaklubbens virksomhet preget de første årsmøtene med høylydte diskusjoner.  Fellesnevneren var alltid et ønske om å skape økt interesse for og kunnskap om opera og ballett, men veiene dit var mange og ulike. Operaklubben nedla en stor innsats for å aktivisere medlemmene med studiesirkler, foredrag, konserter, dans og karneval og attpåtil juletrefest.  Disse tiltakene var lenge meget populære, men ettersom TV-tilbudet økte med årene ble det mer og mer vanskelig for alle organisasjoner å trekke folk opp av sofakroken. En ide- og aktiviseringsgruppe måtte etter hvert gi opp.  Smått om senn fant Operaklubben sin form og falt til ro.  Mange av Operaklubbens ”harde kjerne” i dag består av de samme unge entusiastene.  En stort anlagt medlemsundersøkelse omkring 1980 fortalte bare ”Hold frem som dere stevner.”

Klubben begynte tidlig med orientering før våre abonnementsforestillinger.  Etter hvert fant DNO&B ut at dette var en god ide og overtok funksjonen.  Før Operaklubbens forestillinger har salen alltid vært fullsatt.

Medlemsaftener med kåseri, konsert, etc var svært populære   Marianne Oulie Wiik, Helge Evju og Gunnar Bergstrøm m.fl. var favoritter og fikk store ovasjoner.

Reisegleden har alltid vært stor i Operaklubben, og det ble arrangert operareiser til både Øst- og Vest Europa under den kalde krigen siden Operaklubben alltid har lagt vekt på ikke-politisk virksomhet. Reisetilbudet til dagens medlemmer i Operaklubben er en betydelig og viktig del av Operaklubbens virksomhet.

Fra starten av var det et godt og nært forhold til alle operaens ansatte, det være seg sangsolister, musikere eller administrasjon.

Forholdene var små og oversiktlige, og alle kjente alle.  De

kunstneriske utøverne har beholdt den samme innstillingen til Operaklubben.  Ettersom administrasjonen har vokst, endret struktur og fått stadig flere uten operabakgrunn, har dette kjølnet noe.  Da Operaen holdt hus i Folketeaterpassasjen hadde Operaklubben lager og arkivplass i underkjelleren samt en egen monter i foajeen med utstilling av jubileumsgaver, informasjon til medlemmer og andre interesserte.  Dette er en av tingene som har vært savnet i det nye huset.  En glede er det imidlertid at Operaklubbens flyer har fast plass på informasjonshyllen i foajeen og at Informasjonsavdelingen alltid er positiv til å sette frem våre plakater med informasjon til medlemmene.

I 1971 fikk Operaklubben sitt eget lokale, Operakjelleren i Strøget. Det skulle være bindeledd for klubbens medlemmer og Operaens ansatte.  Sangere, musikere og Operaklubbens medlemmer minglet. Det var en populær klubb.  Dette samværet er til en viss grad del av fundamentet for dagens etterarrangementer; ønsket om å ha god kontakt med sangsolistene er like levende.  Det var viktig da, det er viktig nå.  Tanken om å ha Operakjelleren som eget lokale var imidlertid vel optimistisk, og etter kort tid ble Operakjelleren en ordinær restaurant.  Inntil Operaen flyttet til det nye huset ble etterarrangementene holdt i den sjarmerende Krogh-salen. I Bjørvika benyttet vi i noen år i Formidlingssalen, men fant etter hvert Thon Hotel Operas lokaler mer hensiktsmessig.

Jans kone Elisabeth Schønfeldt var styremedlem i Operaklubben i 2 år før hun tok jobben som klubbens kasserer i 24 år.  De har 61 år til sammen i styreverv!  De er et par som virkelig kan sies å ha viet sitt liv til Operaklubben og operakunsten.  De er begge fortsatt medlemmer av Operaklubben, er alltid med på etterarrangementene og er titt og ofte å se i Operaen også utenom våre medlemsforestillinger.

Takk for innsatsen!

 

En annen viktig begivenhet på Jan Halvorsens «vakt» var flytting til nytt operahus.
Her stenger «Store-Arne»  for godt.

Vi har invitert tre av våre ledere opp gjennom årene om kommentarer i anledning jubileet.  Den første, Tor Fagerland, den lengstsittende, Jan Halvorsen, og Operaklubbens nåværende leder, Stefan Axelsson.

Første mann ut er grunnleggeren:     TOR FAGERLAND:

Tor Fagerland forteller at han ble ansatt som sangsolist i Den Norske Opera i 1969. Den gang var DNO&B i det gamle Folketeatret i Folketeaterpassasjen. Det er litt vedmodig å tenke på hvor annerledes det meste var da; lokalet var akustisk utfordrende, og kremtet noen i korridoren hørte man øyeblikkelig hvem det var. Det var akustiske dødsoner på scenen som alle fryktet. Forholdene var

små både når det gjaldt verksteder og øvingsrom. Bare hovedscenen var fullverdig som prøvesal, og alle avsluttende prøver måtte foregå der. Administrasjonen var også annerledes enn i dag, få tilsatte og svært uformell. Alle kjente hverandre. DNO&B hadde ved Tors ansettelse som solist vært i drift i 10 år, men det var fortsatt stor entusiasme, optimisme og dugnadsånd til stede. Mange så på DNO&B som fremmed og eiendommelig. En fremstående politiker sa det på denne måten: ”La oss få dette fremmedlegemet ut av norsk kulturliv.” Til tross for dette følte de at de satt på en ”kulturpidestall”, i den forstand at vi alltid fikk ettergitt våre underskudd. Operasjef Lars Runsten var, ifølge Tor, en svært inkluderende og sjenerøs person. Tor forteller at en gang de hadde spilt Wozzeck av Alban Berg med bare 15 publikummere i salen sa Lars Runsten at «om  en enda människa hade en god upplevelse, så har vi utfört vårt uppdrag.”

I vårt tilbakeblikk sier Tor at han nok alltid har hatt en gründerånd i seg. Hans første tillittsverv var som leder for Operaklubben.  På første årsmøte ble han valg til styreleder.  Etter hvert ble han i 10 år tillitsvalgt for sangsolistene i DNO&B og var kunstnernes representant i Operaens Styre. På 90-tallet startet han barne- og ungdomsvirksomheten, formidlingsvirksomheten, og etter innflytting i det nye huset i Bjørvika, også flerkulturell produksjon. Det var ingen administrative barrierer i forhold til å etablere Operaklubben. Lars Runsten var veldig positiv til tiltaket, og det hele foregikk ganske uformelt. 30. september 1970 ble Operaklubben stiftet. På første årsmøte ble Tor valgt Operaklubbens styreleder.

Mange av møtene ble lagt til Operakjelleren på Strøget, et relativt usjarmerende lite etablissement rett i nærheten. Dette ble en base for dem. Hit kom medlemmer av Operaklubben og mange av sangsolistene til felles hygge. Det var en pionerånd som rådet. Det var ikke nødvendig med aktiv markedsføring for å verve medlemmer, det holdt med munn-til-munn-metoden. Ryktet spredde seg om at Operaklubben var etablert, og den fikk i løpet av kort tid mange medlemmer.

Tor fikk mange roller og hadde til tider 150 reisedager i året. Han måtte derfor si fra seg styrevervet i Operaklubben. Hans engasjement for operakunsten ble imidlertid ikke mindre, selv ikke etter han pensjonerte seg som sangsolist i 1993. På spørsmål om han ser en rød tråd i løpet av disse 45 årene i Operaklubbens historie, så mener han at fellesnevneren må være at operakunsten i seg selv krever stadig nye måter å nærme seg sitt publikum på. Repertoarproblematikken er den store utfordringen; hvilken repertoarprofil skal DNO&B ha for å tilfredsstille sitt publikum og også samtidig utvikle sine utøvere

Noe annet Tor vil dele med dagens medlemmer er hans erkjennelse om at det er viktig at utøvende sangere har direkte kontakt med sitt publikum. Når man står på en stor scene er publikum en grå masse. Individet blir borte. Derfor er nærkontakten, for eksempel gjennom Operaklubben, så viktig. Da kan publikum komme med gode innspill og slik være medhjelpere på veien til å utvikle sangerne til også å bli dyktige formidlere i forhold til sitt publikum.

Etter det tilbakeskuende blikket retter Tor interessen fremover og håper det nye store operahuset evner å ta vare på atmosfæren, samholdet, den felles gleden over felles resultater og ikke minst god kontakt med publikum generelt.

Og Operaklubben spesielt.

 

 

 

HØSTENS STORSATSING AV OPERAKLUBBEN.

OPERAKLUBBEN setter opp en forestilling i Flagstadsalen i
Thon Hotel Opera, onsdag  11. november 2015,  kl. 19:00.

Konserten har vi kalt
TO TENORER OG EN BARYTON

Sangerne er ingen ringere enn Thomas Ruud, Jan Erik Fillan (tenorer) og Ole Jørgen Kristiansen (baryton).

 

Et garantert førsteklasses akkompagnement blir ved Tore Dingstad.

 

 

 

 

Og;  for å gjøre denne kvelden uforglemmelig, har vi vært så heldige å få Gjøril Songvoll som konferansier.
Billetter kan bookes hos Billettservice AS.  De koster bare kr. 325,- inklusive avgift.
Konserten slutter kl. 20:45.  Da er en pause på 15 minutter inkludert.

Alle er også velkomne til Operaklubbens Julebuffét i hotellets restaurant som går av stabelen umiddelbart etter konserten.

Dette koster kr. 500,- pr. pers.   Betaling som vist nedenfor.

 

Hjertelig velkommen til alle.  
Dette vil garantert bli en uforglemmelig aften.