Portrettert av Karin Koch

Nils Georg Haugland Nilsen sang seg inn i våre hjerter på vår siste julekonsert i november 2019.  Han vokste opp på Jar i Bærum i en livlig barneflokk bestående av 4 helsøsken og 3 halvsøsken.  I en alder av 35 har han to lidenskaper;  fotball og musikk.  Det var musikken som først valgte ham da han i 2-3 års alderen trassig nektet å gå ut av kirken før organisten var ferdig med å spille sitt postludium.  Det ble musikkbarnehage, og så var løpet lagt.  Fra han var 5 år spilte han fiolin ut fra Suzuki-metoden, først hos Ane Berit Halvorsen og senere med Professor Isaac Schulman ved Norges Musikkhøgskole.  Den japanske fiolinisten Shinichi Suzuki utviklet denne metoden som går ut på at barn lærer musikk tilsvarende slik det lærer språk, via øret.  Barnet lytter til musikk hver dag, tilegner seg musiske fraseringer, intonasjon og rytmikk for senere å etterligne det på instrumentet uten å være knyttet til et notebilde. Nils Georg la fiolinen vekk da han var 15, mens hans søster, Anna Margrethe Haugland Nilsen, har blitt fiolinist.

Nils Georg begynte i Sølvguttene som 7-åring og debuterte på DNOs scene da han var  8.  Han var solist med koret på konsertturneer i England, Tyskland, Polen m.fl og sang solist partier fra Bizets Carmen, Puccinis Tosca og Gianni Schicci samt Mozarts Tryllefløyten. Han sang Pie Jesu i duett med Dame Kiri te Kanawa da hun gjestet Oslo Spektrum, direktesendt på NRK.

Hans første sanglærer var Torbjørn Lindhjem.  Dette var et godt møte med musikken og en stor inspirasjon for 12-åringen.  Han har også traktert trekkspill, piano og blokkfløyte på Bærum kulturskole.  Han valgte idrettslinjen på Nadderud videregående skole og fikk på det viset sin nødvendige dose fotball mens han deltok på masterclasses for unge musikere på Norges Musikkhøgskole hos professor Svein Bjørkøy.

Etter et år med musikkglede på Toneheim folkehøgskole gikk veien videre til NMH og tilbake til Svein Bjørkøy.  Nils Georg fikk tilpasset timeplanen så han rakk fotballtrening tirsdager og torsdager.  Det gjelder å ha tungen rett i munnen og prioritere riktig.  På NMH var det mange inspirerende lærere, men Nils Georg trekker spesielt frem Øygunn Nilsen som han hadde i piano som biinstrument.  Hun arrangerte flotte kulturturer til Wien. 

Nils Georg liker å jobbe under press og nevner som eksempel at i løpet av 3. året på NMH deltok han i tillegg til studiene også  på Operahøgskolens høstprosjekt med Maurice Ravels L’heure Espagnole samtidig som han skulle være en av 3 tenorer som formidlet en syklus av Schuberts lieder.  Begge de to andre tenorene ble syke rett før konserten så Nils Georg sang like greit alle sangene selv.  Det kan gå fort i svingene!

Etter fullført Bachelor på NMH i 2009 søkte og fikk Nils Georg stipend fra Ingar Doblougs stiftelse som støtter en Mastergrad i utlandet.  Han dro sporenstreks til New York og kom inn på Manhattan School of Music.  Han ble anbefalt å prøvesynge for mezzo-sopranen Patricia McCaffrey,  en svært ettertraktet vokallærer. Hun tok imot ham, lyttet og utbrøt «You sound like shit!».  Heldigvis spilte hun noen øvelser som Nils Georg straks kopierte, og da ville hun jobbe med ham allikevel!  Det ble tre spennende år med henne som lærer, og fortsatt har han enkelttimer med henne. I 2 år sang han med Neil Rosenheim.I løpet av disse årene hadde Nils Georg også mange oppdrag utenfor studiestedet og sang bl.a. på Operaen i Tampa i Franz Lehàrs operette The Merry Widow, sang på flere konserter i New York og debuterte på Avery Fisher Hall på Lincoln Center i 2012 som tenorsolist i Franz Schuberts Messe i G-Dur.

Nils Georg deltok på LidalNorth International Opera Workshop ved DNO&B i 2012, 2013 og 2017 hvor de fremførte Poulencs Dialogues de Carmelite, Puccinis Gianni Schicchi og Il Tabarro samt Sondheims A little night music. Han var tenor solist og sang  Funiculli Funicullar da DNO&B turnerte med barneoperaen på grunnskoler i 2016.

Fra 2013 har han vært freelancer og sunget på konserter, festivaler mm i inn- og utland.  Han har sunget evangelist i Bachs Juleoratorium, vært tenor solist i Händels Messiah og solist i flere av Bachs kantater her i Norge. Han er aktivt med i Opera til folket. Fra 2012 har han sunget på Malaga Clasica Music festival. Han begynte som professor ved Galamian Academy of Music, Malaga høsten 2018 hvor forøvrig hans fiolinspillende søster sammen med den spanske fiolinisten Jesus Reina er kunstnerisk leder og direktør. I 2018 og 2019 deltok han på Ravinia Festival, en 3 måneder lang utendørsfestival i Chicago, og han var tenorsolist med Chicago Symphony Orchestra i 2019. På Israeli Opera i Tel Aviv gestaltet han Elvino i Bellinis La Sonnambula i 2019. I tillegg til å synge oratorier, opera og lieder sier Nils Georg han er opptatt av «popera»-genren, en mellomting mellom opera og pop som bl.a. er på Andrea Bocellis repertoar. Han holder et høyt nivå i flere genre. Innimellom er det fortsatt tid til fotballen, nå som spiller på Freelanselaget; et lag innenfor bedriftsfotball bestående av bare musikere, fra jazz til klassisk.  Han får det til! Operaklubben ønsker Nils Georg lykke til videre og ser ham gjerne tilbake på våre etterarrangementer.

Foto: Ricardofoto AS, Brumunddal

Portrettert av Karin Koch.

Etter vår abonnementsforestilling Madama Butterfly gikk vi den korte turen til vårt etterarrangement på Thon hotellet hvor Stefan Axelsson skulle intervjue Arild Helleland, vår meget populære og mangeårige tenorsolist ved Operaen. Med Arilds vennlige vesen, hans lekne omgang med ord og hans sprudlende engasjement, kom den ene anekdoten etter den andre trillende. Så underholdende var intervjuet, at vi ville portrettere ham til glede også for de av Operaklubbens medlemmer som dessverre ikke hadde anledning til å være til stede.

Arild har sine røtter dypt forankret i Lofthus i Hardanger. «Hadde jeg visst her var så vakkert så hadde jeg kommet før!» utbrøt Bjørnstjerne Bjørnson da han kom dit. Arild har trykket disse ordene til sitt bryst og gjort dem til sine. Han har restaurert huset som bl.a. har en 700 år gammel storstue, og superlativene kommer lett når han skjønnmaler stedet, naturen og menneskene. Han kan simpelt hen ikke være lenge borte fra det av gangen.

Arilds barndomshjem i Lofthus, Hardanger        Foto: privat

I disse omgivelsene hadde Arild en lykkelig barndom. Han spilte flittig på gitaren fra han var 6-7 år og fortsatte med å spille i danseorkester fra han var 12. Sang gjorde han titt og ofte, og i karakterboken hans fra 4. klasse står det at han hadde god sangstemme og «synte stor interesse for song». Glad i å danse var han og svingte seg lystig i leikarringen.

Arild måtte til Øystese for å ta gymnaset. Han var mest interessert i teatergruppa og russerevyen, mens det å gjøre lekser var mindre spennende. Da han leste at Romerike Folkehøgskole satte opp West Side Story søkte han seg umiddelbart dit. Det ble et fantastisk skoleår! Helst ville han bli skuespiller, men i løpet av året ble han mer og mer glad i å synge, noe han takker sin gode sanglærer Kjell Walter Christensen for.

Veien videre gikk til Bergen hvor han studerte teatervitenskap, kunsthistorie og folkloristikk. Han tok private sangtimer hos Aud Holm-Ottesen, en morsom og omstridt pedagog. Arild har gått til mange sangpedagoger. Han lo litt beskjemmet, men innrømmet velvillig at han ikke hadde vært trofast på det området. Han har sunget hos bl.a. Guri Egge og Marit Isene i Oslo, Andrew Field i London, Nicolai Gedda og Barbro Ericson i Stockholm, Hanna Ludwig i Salzburg og George Fortune i Berlin. Jeg tror han kunne nevnt fler. Nesten som å høre Katalogarien!

I 1976 kom Arild inn på Operahøgskolen i Oslo. Tre lærerike år fulgte, svært nyttige for ham som manglet grunnkunnskaper i musikk og ikke var stø i å lese noter. På piano hadde han også utfordringer; hans medstudenter imponerte med Beethoven og Chopin mens hans glansnummer var Bind deg ein blomekrans.

Etter Operaskolen fikk han tilbud fra DNO og turnerte som Fenton i Otto Nicolais opera Lystige koner i Windsor og Remendado i Bizets Carmen. Med Rikskonsertenes skoleturneer sang han i Georg Bernard Shaws My Fair Lady og Leonard Bernsteins West Side Story, med bl.a. Randi og Torill Eriksen.

Arild er evig takknemlig for et stort stipend han fikk i 1981. Dette kunne han leve på et helt år da han kom inn på fortbildningsklassen ved Statens Scenskola i Göteborg. De var bare tre i klassen og hadde gode lærere. Han fikk bl.a. studere for Inga-Lill Linden, en moden dame med enorm energi! En dag ringte de fra Folkoperan i Stockholm og tilbød ham å synge Don Jose i Carmen. Arild var svært i tvil, men konkluderte heldigvis med å tenke «tør de så tør jeg». Årene på Folkoperaen ble viktige for ham. Han sang flere ganger i uken i tildels store roller; en svært god turnustjeneste! Verken før eller senere har han opplevd maken til ensemblefølelse; de sang for livet! Ble det ikke suksess mistet de jobben. Spennende tider. Ensemblet turnerte i hele Sverige og gjestet i Edinburgh og Kiel. Det ble 7-8 år hos Söta Bror. Etterhvert sang han også på Stockholmsoperaen og to somrer på Drottningholm Slottsteater.

Arild hadde jevnlig kontakt med DNO og sang både Nemorino i Donizettis Elskovsdrikken og Eisenstein i Johann Strauss d.y.’ Flaggermusen i i Oslo. En vårdag i 1989 traff han daværende operasjef Bjørn Simonsen på Karl Johans gate. Simensen sa ivrig: «Arild, du er som poteten, jeg kan bruke deg til alt mulig. Vi vil tilby deg fast kontrakt». Arild mener ennå at Simensen var en modig mann! Det ble omlag 15 gode år på Operaen i Folketeatret hvor han fikk mange roller; bl.a. Mime i Wagners Ringen, Herodes i Richard Strauss’ Salome, Minutten i Johan Kvandals opera Mysterier basert på Knut Hamsuns roman, Eisenstein i Flaggermusen, Hauk-Sendorf i Leos Janaceks Mysteriet Macropolos, Jonatan i Thorbjørn Egners Folk og røvere i Kardemomme by(!) og mange flere. Koketterende foreslo Arild at en eventuell biografi om ham kunne hete Fra Egner til Wagner og fortsatte med å at han har sunget omtrent 75 roller, hvorav 30 av dem på utenlandske scener som Brussel, Frankfurt, Athen, Helsinki, Stockholm og Göteborg.

Herodes i Richard Strauss’ Salome, 1996     Foto: Gøteborgsoperaen

Arild fortalte videre at professor Götz Friedrich, daværende operasjef ved Deutsche Oper Berlin, også har betydd mye for ham. De traff hverandre på Stockholmsoperaen da Arild var med i Ingvar Lidholms opera Ett Drömspel. Arild sang alle Friedrichs premierer ved DOB og gestaltet 10 ulike roller i de to årene han var fast der. Begivenhetsrike år hvor han arbeidet med mange gode dirigenter og sangere og inspirerende å høre Dame te Kanawa varme opp i nabostudioet! Høydepunkter fra Berlintiden var Sjuskij i Modest Musorgskijs Boris Gudonov, Pygmalion i Franz von Suppès Die schöne Galathea, Hyrden i George Enescus Oedipe og ikke minst Heksa i Engelbert Humperdinck eventyropera Hans og Grete. Arild slo seg imidlertid ikke til ro i Berlin, savnet familie og venner, og siden han hadde sin faste stilling ved DNO så sa han opp etter to sesonger, men gjestet DOB allerede sesongen etter. Professor Friedrich tok ham også med til Helsinkioperaen hvor Arild gjestet i flere år og bl.a. gestaltet Mime i Ringen og Herodes i Salome. Mime har forøvrig vært Arilds beste rolle. For den rare, lille dvergen fikk han både Kritikerprisen og Flagstadprisen. Vittige røster påsto at «Dvergen var så stor at det var en skam!»

Heksa i Humperdincks Hans og Grete, 1995/96  Foto: Deutche Oper Berlin

På tampen av sin karriere som tenorsolist, kastet Arild seg fra 2005 over regifaget . Det var som å komme hjem. Han øste av sine erfaringer som operasanger og utfoldet seg i flere år med spennende oppgaver. Som om det skulle være nok med det! Arild har gjestet DNO&B som pensjonist og er strålende glad for å ha sunget i vårt «nye», flotte operahus i Bjørvika, bl.a. i Mozarts Figaros Bryllup og Monteverdis Ulysses vender hjem.

Arild har ikke tenkt å legge inn årene helt. Koronaviruset satte en midlertidig stopper for en visekveld i Hardanger, men han vil spille mer gitar og tilbringe enda mer tid i sitt kjære barndomshjem. Med ca. 3000 forestillinger bak seg avsluttet Arild sprudlende med å si at: «Mitt yrke har vært min terapi, – jeg var innlagt på operaen i mange år og nå kjenner jeg meg mye bedre!» Vi får nok høre mer fra ham – og det er vi glade for!

Iro i Monteverdis Ulysses vender hjem, DNB&O, scene 2, 2012  Foto: Erik Berg

Nye og viktige lærere kom etterhvert. Sanglærer Anne Liese Kallhouvde ble en stor inspirasjonskilde, og hun åpnet opp den klassiske musikkverdenen for Silvia. Norges Musikkhøgskole var neste steg hvor Barbro Marklund var en viktig og inspirerende støttespiller. Silvias første operarolle var som Despina i Mozarts Cosi fan tutte på Bornholm. Løpet var lagt; hun ville jobbe med musikk og teater.Deretter fulgte 2 år på Operahögskolan i Stockholm med Susanna Eken som lærer, en viktig mentor for Silvia også i ettertid. Her debuterte Silvia på Folkoperan i Stockholm som Oscar i Verdis Maskeballet. Silvia jobbet mye ved siden av studiene og ville lengre ut i verden for å få inspirasjon. Hun kom inn på Royal College of Music i London med den anerkjente operasangeren Lillian Watson som lærer. Silvia har også vært heldig å få jobbe med andre flotte og inspirerende sang-coacher som Solveig Kringlebotn, John Lidal, Patrick Maccaffrey, Brian Jauhiainen m.fl. Hun har mottatt flere priser og stipend, bl.a. The Royal Swedish Academy of Music stipend 2004, Equinor classical music talent stipend 2007, Stiftelsen Drotthingholms slottsteaters stipend.

I årenes løp har Silvia hatt prestisjefylte oppdrag. Hun har bl.a. sunget på TV med de norske symfoniorkestrene, under Nobelbanketten i Stockholm i 2004 og ikke minst på Åpningsgallaen i Operaen i 2008. Hun debuterte ved Festspillene i Salzburg i 2006 i Mozartoperaene La finta semplice og L’Oca del Cairo. Fra 2007 -2014 var hun tilknyttet Den Norske Opera & Ballett som solist.   Her har hun bl.a. gjort roller som Norina i Donizettis, Don Pasquale, Rosina i Rossinis Barbereren i Sevilla, Lucy i Benjamin Brittans Rape of Lucretia, Morgana i Händels Alcina, og Adele i Johan Strauss’ Flaggermusen. Av Mozart har hun sunget Papagena i Tryllefløyten,Susanna i Figaros bryllup og Zerlina i Don Giovanni. Ved Kungliga Operan i Stockholm har hun sunget Nanetta i Verdis Falstaff.

Silvia har også sunget ved bla. Drottningholms slottsteater i Stockholm, Theater Basel, Sveits, Komische Oper i Berlin, Nederlanse Reisopera, i Peer Gynt på Gålå, Classical Opera Company,London, Malmø opera, Savonlinna Festilval, Finland og Opera North, UK. Hun har jobbet med dirigenter og regissører som Manfred Honeck, Kenneth Brannagh, Jonathan Miller, Kent Nagano, Alan Gilbet, Stephen Fry, Julia Jones, Alexander Mørk Eidem, mfl.

Silvia sier selv at: «Det er ikke så ofte jeg får møtt eller sagt dette til alle de fantastiske menneskene jeg har jobbet med og møtt igjennom karrieren min, så jeg vil benytte anledningen til å rette en STOR TAKK til alle som har vært med på å støtte og utvikle meg til å bli en bedre sanger og menneske. Det hadde ikke gått uten dere!»

Silvia har giftet seg med André Danielsen som er danser og koreograf i tillegg til å jobbe som produsent og regissør. De har to barn. Begge er freelancere så det er et lappeteppe å planlegge og krever store logistiske evner.

Ved siden av å jobbe som operasolist i inn- og utland hvor hun tidvis har med seg hele familien har Silvia de siste årene også gjennomført utdannelse i mental coaching/trening og jobber nå også med en del kunstnere og sangere for å hjelpe dem til å motivere seg, bevisstgjøre mål og å overkomme hindringer på veien. Silvia mener operasangere har lite fokus på egen mental helse. Det er ikke som i sportsverdenen hvor mental trening er daglig kost. For operasangere er dette nærmest fraværende eller tabubelagt. Det er forventet at man skal kunne klare alt på egen hånd, og mange gir seg underveis av den grunn. Silvia synes dette er veldig spennende å utforske og opplever at det gir henne mye å hjelpe andre sangere og kunstnere til å få en bedre hverdag der prosessen er like viktig som selve målet.

Hun har nå også fått prøvd seg på et nytt stemmefag, Michaela i Carmen. Dette har vært spennende og lærerikt. Hun ser frem til å gjøre to produksjoner av Hans og Grete i år og har et par overraskelser som ikke er annonsert ennå. Stemmen er alltid under utvikling så det er spennende å se hvor veien går videre. Med et aldri så lite tilbakeblikk sier Silvia at noen av høydepunktene hittil har bl.a. vært da Kenneth Branagh valgte henne til å synge Papagena i hans filmatiserte versjon av Mozartz Tryllefløyten i 2006, samt å synge i Salzburg.

Silvia sier hun syntes det var veldig stas å få synge for oss før jul og at hun håper å få se mer til oss i dette tiåret. Det håper vi også. Det var en svært vellykket konsert med Yngve Søberg og Nils G. H. Nilsen. Hun sjarmerte oss i senk bl.a. med Potpourri over Telefonen i egen versjon. Vi ønsker Silvia all mulig lykke på veien videre og gleder oss over å følge henne.

Portrettert av Karin Koch

I april 2015 portretterte vi Silvia Moi. Da hadde vi bare sett og hørt henne på ulike scener. Nå har vi hatt gleden av å høre henne to ganger på våre etterarrangementer, hvorav det siste var Operaklubbens julekonsert i november 2019. Det var så sprudlende at vi fikk lyst til å fokusere på henne igjen. Les mer Månedens portrett: Silvia Moi →