SIV ODA HAGERUPSEN – MÅNEDENS PORTRETT I OPERAKLUBBEN

Portrettert av Karin Koch

Siv Oda
Siv Oda som Eboli i Don Carlos, fra Opera på Skäret i 2018

Siv Oda het hun og sang da hun ble født ……. Det sies i familien hennes at hun sang lenge før hun kunne gå, og i en alder av 6 år bestemte hun seg for å bli operasanger. Det skjedde etter besøk hos nabokona som hadde TV stående på i stua, mens hun selv var ute og jobbet i hagen. Denne spesielle søndagen sendte de Puccinis opera Madama Butterfly. Siv Oda ble sittende foran TVen som fjetret. Hun ble fanget inn i den vakre og mektige musikken, i den hjerteskjærende historien, i de fargerike kostymene; frøet, interessen, engasjementet og viljen til selv å bli operasanger var sådd.

Siv Oda Hagerupsen kommer fra tettstedet Kvarv i Nordland. Hun ble født inn i en arbeiderklasse-familie med musikkglade amatører. De boltret seg innenfor et bredt repertoar som strakk seg fra fra Jimi Hendrix, Eric Clapton og Rolling Stones til klassisk musikk. Det var langt fra heimen til operascenen, men de første stegene kom som solist i skolekorets konserter i barneskolen. Den store sanginteressen gjorde at hun stakk seg litt ut og ble ertet av medelevene. Denne motgangen gjorde Siv Oda bare sterkere i sin drøm om å bli operasanger. Hun opplevde det nesten som et kall, ønsket om  å uttrykke seg gjennom musikk og teater var en fundamental drivkraft. Hun siterer Hanne Krogh som pleier å si; «Jeg kunne ikke velge å bli artist, jeg måtte i så fall ha valgt å ikke bli artist.»

 

oda 2

 

Veien videre gikk igjennom språklinjen på gymnaset, en annen stor interesse hun har. Deretter fulgte Bodø Lærerhøgskole med en årsenhet i musikk. Den pedagogiske skoleringen hun fikk der åpnet døren til 3-årig sangpedagogisk utdannelse ved Nordnorsk Musikkonservatorium i Tromsø. Så fulgte et år med Teatervitenskap ved Universitetet i Oslo, og hun begynte hun å synge i Operakoret ved Den Norske Opera. Siv Oda kom inn på Operahøgskolen og var del av det første kullet hvor de tok inn bare fire studenter hvert år i stedet for 10 som tidligere.  Hun hadde tre fantastiske år der. Samarbeidet mellom Operahøgskolen og Den Norske Opera  ga studentene en gyllen anledning til å prøve seg. I avgangsåret ble de utplassert i roller ved DNO. Siv Oda fikk rollen som 3. Dame i Tryllefløyten, ved barneoperaen Mini-Tryll og gestaltet Mercèdès i Carmen på turne. Etter endt utdanning fikk hun flere roller ved DNO; først Marcellina og så Cherubino i Figaros Bryllup, både på hovedscenen og på turne, deretter rollene som Nicklausse, Musen og Stemmen i Hoffmanns Eventyr på turne. Hun var en av solistene på DNOs juleplate fra   Hjem til Jul og sang Mercèdès i Carmen da den for siste gang ble satt opp på hovedscenen i «Gamleoperaen» I Folketeateret. Siv Oda gir honnør til Bjørn Simensen som en veldig god operasjef som ga norske operasangere muligheten til å få roller ved DNO!

h4
Elisabeth Teige som Cio Cio San og Siv Oda som Suzuki, fra Madama Butterfly. Fra Opera på Skäret i 2017.

Siv Oda har sunget mye på distriktsoperaene i Norge og sunget med alle symfoni- orkestrene vi har. Hun har sunget utdrag fra Verdis operaer på en gallakonsert i l’Opera de Montrèal i Canada og gjort konserter i St. Petersburg og Murmansk i Russland. På Sveriges største sommeroperafestival, Opera på Skäret, hadde hun i 2017 gleden av å gestalte Suzuki i Madama Butterfly, mens hennes gode venninne Elisabeth Teige var en av to som spilte Cio-Cio San. Sommeren 2018 gjorde hun rollen som Eboli i Don Carlo der. Denne rollen hadde hun drømt om i 10 år og er takknemlig for at Opera på Skäret ga henne muligheten. Operaklubbens medlemmer husker sikkert at hun og Yngve Søberg sang for oss på vårt etterarrangement 13. oktober 2018; to av våre dyktige sangere, Yngve rett fra kjempesuksess som Rigoletto i Firenze og Siv Oda rett fra kritikerhyllet suksess som Eboli i Don Carlos.

h3
Siv Oda som Eboli i Don Carlos, fra Opera på Skäret i 2018

Siv Oda er takknemlig for alle de gode coacher og sangpedagoger som har kommet i hennes vei og som hun har lært mye av.  Spesielt vil hun nevne Svein Bjørkøy, hennes sangpedagog på Operahøgskolen, som ga henne en solid, sunn sangteknikk og Elizabeth Norberg-Schulz som har vært hennes sangpedagog etter Operahøgskolen.  Hun ga stemmen hennes et nytt «gir» med sin bunnsolide bel-canto teknikk og åpnet for et større fag;  Mascagni, Verdi og etterhvert også litt Wagner.

h1
Siv Oda som Eboli i Don Carlos, fra Opera på Skäret i 2018

Siv Oda pleier å si at drømmerollen er den hun jobber med for øyeblikket, men hun innrømmer at hun mer enn gjerne gjør Eboli igjen, gjerne også Amneris og flere roller i faget. Det er roller som er midt i blinken for stemmen hennes slik den har utviklet seg nå. Oppgaver i Europa er fristende, DNO&B likeså.

h2
Elisabeth Teige som Cio Cio San og Siv Oda som Suzuki, fra Madama Butterfly i Kristiansund 2013

Siv Oda innviet året 2019 med å synge Nyttårskonsert i Bølgen Kulturhus i Larvik. I februar blir det Operagalla med Roma Sinfonietta i Stavanger Konserthus og Sandnes Kulturhus. Hun skal synge rollen som Marthe i Gounods Faust med Trondheim Symfoniorkester og Opera. Hun gleder seg til å jobbe sammen med en stor gjeng gode, norske kollegaer og berømmer Randi Stene som en dyktig casting director som ofte bruker norske sangere. Siv Oda er også engasjert i en god rolle i oktober.  Hun røper at det er her i Norge, men mer vil hun ikke si. Operaklubben ønsker henne all mulig lykke til videre, og vi gleder oss til å høre mer av henne.

 

Billy Budd: premieresamtale

Vi gjør med dette oppmerksom på premieresamtalen på Billy Budd, fredag 18. januar kl. 17.30 i foajéen på premieredagen til forestillingen.

Her vil regissør og operasjef Annilese Miskimmon vil selv introdusere oss til forestillingen, som utspiller seg på en klaustrofobisk ubåt under andre verdenskrig. Tidligere ubåtsjef Jens-Georg Engeness forteller fra om livet på dypet, og filosof Einar Øverenget snakker om ledelse, etikk og å ta vanskelige valg.

Samtalen er gratis og åpen for alle.

Operaklubbens arrangement etter Elskovsdrikken lørdag 12. januar 2019

(Foto: Operahøyskolen)

På Operaklubbens medlemskveld lørdag 12. januar 2019 får vi besøk av avgangsklassen på Operahøyskolen, akkompagnert av Jan Bjørnar Sture:

  • Ingvild Gomnæs Loen, sopran
  • Victoria Randem, sopran
  • Henriette Stabell Johnson, sopran
  • Tine Therese Tuven, sopran
  • Marika Schulze, mezzo
  • Gustav Hasfjord, tenor
  • Joris Armand Grouwels, bass-baryton

Vel møtt i Thon Hotel Opera, Restaurant Kvinten umiddelbart etter kveldens forestilling!

Operahøyskolen er aktuell i Operaen i vår, se her.

Om Operahøyskolen kan du lese her.

 

Bjørn Simensen – Kongen av Operaen i Bjørvika

Portrettert av Harald Vengene

La oss ta det viktigste først:
Det er Bjørn Simensen om har æren for at det ble et operahus i Bjørvika

Bjørn Simensen har klart det ingen trodde var mulig. Han har i sine to perioder som operasjef bestilt 12 nye norske operaer, han har klart å trekke store nye publikumsgrupper ved hjelp av nyskapende forstillinger og ikke minst har han klart å overbevise både det norske folk og myndigheter om at man må bruke 3,3 milliarder kroner på å bygge et nytt operahus. – Operaen er for alle, men ikke for alt, sier Simensen om sin strategi for å sette opera på dagsordenen i Norge.
Bjørn Simensen har hatt to ulike karrierer; begynte som pressemann og sjefredaktør i Dagbladet 1990-1995. I mellom tiden har han vært kultursjef i Sandefjord, direktør for symfoniorkesteret og konserthuset i Gøteborg og 1984-90 sjef for Den norske Opera;  en stilling han innehadde på nytt fra 1995-2008.

91efd845-4479-4c1f-a774-0794c087092c

Simensen vokste opp på Lillehammer, og etter realskolen gikk han journalistlinjen på Skjeberg Folkehøgskole og tysk folkehøyskole i Rendsburg. Journalistkarrieren startet i Sunnmørsposten 196 etter et kort opphold i Fredrikstad Blad. Årene i Ålesund gjorde ham engasjert i kultur-og musikklivet. Da han kom til Oslo i 1972 for å arbeide som stortingsmedarbeider i Venstres Pressekontor, begynte han å studere ved Østlandske Musikkonservatorium samtidig som han tok privattimer i sang hos Olaf Eriksen, professor Paul Lohman og Nicolai Gedda.   Hans debut som sanger skjedde i Sandefjord 1978.

Fra 1973 til 1980 var Simensen kultur- og kinosjef i Sandefjord.
Dette har kjennetegnet hans senere virke som direktør for store kulturinstitusjoner; ikke minst som sjef for Den norske Opera har Simensen lagt vekt på å koble det nasjonale med det internasjonale i en fruktbar kombinasjon under slagordet “en kulturinstitusjon som bare er nasjonal, blir provinsiell, og en som bare er internasjonalt orientert, blir hjemløs”.

1980 ble Simensen ansatt som sjef for symfoniorkesteret i Göteborg. Sammen med sjefdirigenten Neeme Järvi løftet han i de følgende årene orkesteret frem til å bli det ledende symfoniorkesteret i Sverige. Orkesteret, som i Simensens sjefstid nådde full symfonisk besetning, fikk også en internasjonal karriere med svensk og nordisk repertoar i grammofoninnspillinger og på turneer.

1984 ble Simensen hentet til Den norske Opera. Hans ønske var å åpne dørene for gjestesangere, gjestedirigenter og gjesteregissører, og i hans tid har størrelser som José Carreras, Plácido Domingo, Luciano Pavarotti og en lang rekke andre gjestet operaen.
Han vakte oppsikt da han som den tredje operasjef i verden forlangte at operaforestillingene skulle fremføres på originalspråket med oversettelse via tekstmaskin. Senere er dette blitt vanlig overalt.

Simensen gjorde seg også bemerket ved at han bestilte nyskrevne operaer fra norske komponister.

I begge sine perioder som operasjef har Simensen lagt vekt på at operaen som en av de tunge kulturinstitusjonene har forpliktelse til å kommunisere tett med samfunnet, mediene og det politiske miljøet. Han har engasjert ulike samfunnsgrupper, barn og unge, innvandrere, til å uttrykke seg gjennom musikk ut fra det gamle zuluordtaket “Der det synges, kan du trygt slå deg ned”. Blant norske sangere som er sprunget ut av Den norske Opera i hans tid er Solveig Kringlebotn.

images-11

Bjørn Simensen ble 3. desember 2007 utnevnt til Kommandør av den Kongelige Norske St. Olavs orden for sin innsats for norsk opera og den 27. september 2008 ble han Årets Oslo-ambassadør.
Han er også ridder av 1. klasse av den svenske Nordstjärneorden.

Vi anbefaler alle våre medlemmer å kjøpe Simensens bok.

Den er full at gode anekdoter og historier og er veldig underholdende. Dere vil garantert ikke bli skuffet.
Selve biografien Operasjefen er ført i pennen av journalist og forfatter Ottar Julsrud.

Operabygget i Oslo feirer i disse dager sitt tiårsjubileum, og i boken Operasjefen forteller Bjørn Simensen om den lange veien frem til Bjørvika-åpningen i 2008. Simensen har en stor del av æren for at det omsider kom tilstrekkelig politisk trøkk bak den nær 200 år gamle drømmen om et norsk operahus.
Derfor siterer vi noen få anekdoter fra denne boka i det som nå følger.

I et debattprogram på TV om etablering av operaen i Bjørvika hvor Simensen deltok, sa Vennerød til Knut Skram at han ikke skjønte hvorfor skattebetalerne måtte punge ut for at han skulle få drive med hobbyen sin. Simensen forsto godt hvorfor Skram, en hardtarbeidende kunstner gjennom tretti år, ble sint da!
På den annen side var det viktig at denne debatten kom ut til folket. Det holder ikke å argumentere kun ovenfor komponistene og kunstnerne. Vi måtte få folket over på vår side, ellers ville politikerne aldri tørre å vedta en såpass stor investering.  Men det må kanskje tilføyes at ingen politikere har jublet over at vi får en opera, Lahnstein sa jo selv at ikke akkurat bølgen hadde gått i Senterpartiet da operabyggingen ble vedtatt.

 

Er det en tenor i salen?
I en oppsetning av Tosca på 80-tallet var det Anna Shafajinskaia som sang tittelrollen, og hun svinset forelsket rundt sin Cavaradossi som på sin side ikke var særlig interessert i handlingen.  Han ar livredd for om han ville klare de høye tonene.  Som back-up hadde Simensen gjort en avtale med vår egen tenor Ivar Gilhuus.  I pausen kastet Giacomini inn håndkledet og Simensen gikk på scenen og sa at Giacomini er blitt syk og kunne ikke fortsette.  Publikum trodde de måtte gå hjem, så sier Simensen:  er det en tenor i salen? Og det var det!  Ivar fikk en velkomst av en annen verden og sang så taket løftet seg.  Aldri har vel en tenor fått større jubel etter den berømte tårnarien, som satt som et skudd.

 

Oslo Sommeropera (side 165)
To som utmerket seg under Oslo Sommeropera, et flott tiltak av Per Boye Hansen, var Solveig Kringlebotn og Ingjerd Oda Mantor.  Hvem ville nå lengst?  Solveig ble internasjonal og oppnådde fem produksjoner på Metropolitan.  Ingjerd Oda Mantor ble hjemme.  Hun gjorde en fabelaktig Donna Anna i Trondheim med Pappano som dirigent.  Og Pappano sa:  ”Du hører ikke en bedre Donna Anna noe sted”!

Hun døde dessverre så altfor tidlig.

Planer om nytt operabygg (side 206)

Simensen forteller: En formiddag i 1994 traff jeg Egil Monn-Iversen på Karl Johan.  Han ville ha meg tilbake i Operaen.  Jeg lo det hele bort, men et halvt år senere ba han om en samtale, og vi møttes på Egon Restaurant hvor han gjentok tilbudet.  Samtidig hadde situasjonen tilspisset seg i Dagbladet, og jeg måtte bestemme meg om jeg skulle kjempe en intern kamp om makta i avisen.  Men jeg ville ikke nøye meg med å administrere Operaen, så jeg ba Monn-Iversen, som hadde de beste kontakter i Arbeiderpartiet, høre med Gro Harlem Brundtland om hvordan hun og partiet ville stille seg til et nytt operahus.  Jeg ba ikke om garantier, men ville de motarbeide det?  Om Monn-Iversen virkelig spurte henne, vet jeg ikke, med det regner jeg med.

Han var selv så interessert i nytt hus til Operaen at han mente at vi kunne gå i gang.

 

Om dirigent Manfred Honeck og Henrik Engelsviken (207)

Manfred Honeck var en meget god dirigent, og startet også en flott Verdi-Shakespeare-serie med Macbeth, Otello og Falstaff. Men som mange dirigenter var han nøye på detaljene, av og til in absurdum.  En mindre rolle som Rodrigo i Otello hadde vi prøvesang på.  Henrik Engelsviken sang glimrende, men Honeck var ikke helt fornøyd og ba meg undersøke på det utenlandske gjestemarkedet.  Det saboterte jeg.  ”Har du funnet en Rodrigo?” spurte han senere,  ”ja”, sa jeg, ” er heisst Henrik Swingelseken.”  ”Ja vel”, sa Honeck og ble fornøyd.

 

Dette er bare noen få av anekdotene fra boka som er omtalt her.

Boken til Simensen er jo full av artige og morsomme historier og anekdoter:

 

Les f.eks.:

Njål Sparbo sang bak scenen mens…. (side 216)

Dirigent til åpningen av den nye Operaen (side 249)

Åpningen av den nye operaen (side 251)

….. og det er mange flere.

 

Vi gjentar vår beste anbefaling: kjøp boka!  

Operabutikken har den!!

Dette er Bjørn Simensen på sitt aller beste !

 

Caroline Wettergreen fikk Equinors store kulturpris!

Vår eminente sopran Caroline Wettergreen er tildelt Equinors store kulturpris på kr. 1 million!

Som våre medlemmer vet, har vi presentert Caroline som Månedens Portrett, og vi har hele tiden hevdet at hun vil bli stor også internasjonalt.  Og det er hun allerede i full gang med; hun er etterspurt av bl.a. Staatsoper München og Glyndebourne.  Operaturkomitéen planlegger tur til Glyndebourne i slutten av juli neste år for å høre henne i en av hennes glansroller, Nattens Dronning i Tryllefløyten.

Les mer om dette på «Ballade.no».

Caroline-Wettergreen-foto-Erik-Berg
Foto: Erik Berg