Kategoriarkiv: Operaklubbens forestilling

Katja Kabanova – Leos Janacek

Da er det klart for Operaklubbens forestilling 12. september kl. 18:00.

Foto: Jørg Wiesner, DNO&B
Foto: Jørg Wiesner, DNO&B

Dette er en mørk og dyster forestilling som har mottatt glimrende kritikker.

Har du en svigermor som dette, spør Operaen i en epost-omtale av forestillingen.
En dypt rystende og gripende premiére.   Du forblir ikke uberørt av Janànaceks «Katja Kabanova».   Hele kompaniet fortjener ros for en  meget godt gjennomført forestilling.

Katja Kabanova har vært fremført før i «Gamleoperaen» i 1980.

Les  her hva Operaen selv skriver om forestillingen.
H
er finner du full beskrivelse av forestillingen, videoinnslag med kunstnerne og fra Premiéresamtalen.

Her finner du hva avisene skriver:  Aftenposten, Østkantliv, Dagbladet, og NrK P2 har et radioinnslag.

Her er bilder av noen av hovedrolleinnehaverne.

Foto: Jørg Wiesner, DNO&B Kari Postma og Tone Kummervold
Foto: Jørg Wiesner, DNO&B
Kari Postma og Tone Kummervold
Foto: Jørg Wiesner, DNO&B Kari Postma og Nils Harald Sødal
Foto: Jørg Wiesner, DNO&B
Kari Postma og Nils Harald Sødal
Foto: Jørg Wiesner, DNO&B Hege Høisæter og Magne Fremmerlid
Foto: Jørg Wiesner, DNO&B
Hege Høisæter og Magne Fremmerlid

 

 

 

 

 

 

Rollebesetningen er slik:

Katja Kabanová:..  Kari Postma
Marfa Ignatevna Kabanová (Kabanicha):..  Hege Høisæter
Tichon Ivanyc Kabanov::..  Nils Harald Sødal
Savël Prokofjevic Dikój:..  Magne Fremmerlid
Varvara:..  Tone Kummervold
Boris Grigorjevic: ..  Alexey Kosarev
Vána Kudrjaš, skolelærer:..  Thorbjørn Gulbrandsøy
Fekluša/Kvinnen:..    Zuzanna Foremska
Kuligin:..  Szymon Kubiak
Glaša:..  Désirée Baraula
En stemme:..  Krzysztof Aureliusz Luczynski

Regi:  Willy Decker
Musikalsk ledelse:  Tomàs Hanus

Introduksjonen til forestillingen i Formidlingssenteret kl. 17:00 anbefales på det sterkeste.

Foto: Jørg Wiesner Kari Postma i tittelrollen
Foto: Jørg Wiesner
Kari Postma i tittelrollen

Etter forestillingen blir det Medlemskveld i Thon Hotel Opera.
Alle detaljer om dem som skal synge for oss, er ikke helt klar ennå.
Ny melding følger.  Følg med, følg med.

«La Traviata»

Foto:  DNO&B
Foto: DNO&B

Operaklubbens siste forestilling i denne sesongen er «La Traviata» i en nyoppsetning av den kritiker-roste regissøren Tatjana Gürbaca.

Denne forestillingen er en nyoppsetning for Den Norske Opera & Ballett, mottatt med gode kritikker i norske presse.

Operaens hjemmeside  byr på de fleste sider ved denne forestillingen; handling,

Foto:  DNO&B
Foto: DNO&B

anmeldelser, trailer, premieresamtale og regissøren Gürbaca om La Traviata.

Rollelisten for vår forestilling er:
Violetta:  Kristina Mkhitaryan
Alfredo:  Ewan Bowers
Germont:  Yngve Søberg
Flora:  Tone Kummervold
Anina:  Caroline Christensen
Markisen av Obigney:  Espen Langvik
Baron Douphol:  Aleksander Nohr
Doktor Grenvil:  Jan-Erik Aabø
Gastone:  Thorbjørn Gulbrandsøy

Og som vanlig anbefaler vi våre medlemmer å komme på introduksjonen 1 time før forestillingen begynner; dvs. kl.18:00.
Forestillingen varer i 2 timer og 30 minutter, 1 pause.

«LOHENGRIN»

LØRDAG 11. APRIL 2015 KL. 18:00 ER DET TID FOR OPERAKLUBBENS «LOHENGRIN».

Dette er en forestilling som har høstet stormende applaus og glitrende kritikker i pressen.
Våre beste sangere, et operakor i storform og vårt gode orkester har skapt dette.

Fra Lohengrin Foto:  DNO&B
Fra Lohengrin
Foto: DNO&B

Les alt om forestillingen her.

John Helmer Fiore Foto:  DNO&B
John Helmer Fiore
Foto: DNO&B

Dette er også siste forestillingen til kveldens dirigent og musikksjef i Den Norske Opera & Ballett,  John Helmer Fiore.

La ham få merke at vi er tilstede:

Let’s give him the big hand !

Operaklubbens medlemmer har vært invitert til en rekke arrangementer i forbindelse med LOHENGRIN.  Vårt styremedlem Karin Koch gir oss nedenfor sine inntrykk.

Inntrykk fra ”dypdykk” i Richard Wagners Lohengrin, forelesning torsdag 19. februar, heldagsseminar mandag 23. februar, John Helmer Fiores lecture show lørdag 28. februar 2015
I tilknytning til Operaens nyoppsetting av Richard Wagners Lohengrin, har Operaklubbens medlemmer blitt gitt en unik anledning til å bli nærmere kjent med denne romantiske operaen.  Formidlingssjef Maria af Klinteberg Herresthal sparket ballen i gang i Det Norske Videnskaps-Akademiet med foredraget «Lohengrin fra Nationaltheatret 1911 til Operaen 2014».  Artig var det bl.a. å høre om operadirektør, operasanger og primadonna Olefine Moes ønske om å få opera ut til folket og oppsettingen av Lohengrin i 1885 Tivoli Opera i Oslo, landets første operascene.  Olefine Moe sang Elsa, koret og orkesteret besto hver av 20 personer.  Opera var den gang som nå dyrt å drifte, og Tivoli Opera klarte seg ikke på inntekten fra billettene og gikk konkurs.  Klinteberg Herresthal fortalte også at Kirsten Flagstad som 10-åring hadde ønsket seg klavernotene til Lohengrin og allerede som konfirmant sang Elsas sang for gjestene.  Ved Nationaltheatret sang hun i 1929 Elsa i sin første Wagnerrolle mot Bjørn Talèn, iført kostymer utlånt fra LaScala.  Vi kan vel alle enes om at man skal tidlig krøkes som god krok skal bli.  Og hvilken forandring i produksjonene som har vært underveis, fra Olefine Moes Lohengrin med 20 personer hver i kor og orkester til dagens produksjon med 79 personer i koret og vårt store orkester.
Deretter var Operaklubbens medlemmer invitert til en heldagsseminar ”Mellom drøm og virkelighet – seminar om Richard Wagners opera Lohengrin”, et samarbeidsprosjekt mellom Den norske Opera & Ballett, Norges musikkhøgskole og Det Norske Videnskaps-Akademi.  Dette heldagsseminarets svært dyktige foredragsholdere benyttet seg av uttallige innfallsvinkler gi en bedre forståelse for Wagner og Lohengrin.  Historiker Bjørn Bandlien ledet oss inn i historiens, mytenes og eventyrenes verden med temaet ”Svaneriddere i middelalderens kultur og politikk”.  Bandlien tok utgangspunkt i den tyske poeten Wolfram von Eschenbachs (1170-1220) epos om Parzifal, den eldste bevarte fullstendige fremstilling av gralsfortellingen.  I kristen mytologi er den hellige gral en skål, kopp eller kalk som Jesus brukte under sitt siste måltid. Han ga oss et levende bilde av personer og ordener knyttet til den hellige gral og svaneridderne, bl.a. hertug og en av lederne i det første korstog, Godfred av Bouillon (1096-1099) som ble Advocatus Sancti Sepulchri («beskytter av Den hellige gravs kirke») og forbilde for tempelridderne.  Kong Edvard 1 av England og lord av Irland, som regjerte 1272-1307, sverget ved Gud og to svaner at han skulle kjempe mot skottene.  Bandlien fortalte også sagnet om kong Arthur, konge av England og den hellige gral, og hans riddere av det runde bord som skulle redde kongedømmet, forsvare de kristne dyder og bringe jomfruer i nød i sikkerhet.  Hvilket ridderlig heltemot de har vist.
Magne Malmanger, norsk kunstteoretiker og kunsthistoriker, ga oss et innblikk i de tyske romantiske malerne mellom drøm og virkelighet.
Erlend Hovland, førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole og anmelder i Aftenposten, fulgte opp drømmenes, mytenes og troens verden da han tok for seg handlinger og musikalske høydepunkter i Lohengrin.  Han startet med en musikalsk smakebit av innledningen til 3. akt og mener dette er høydepunktet for alle dirigenter.  ”Nå er det gjort!”  Deretter tok han oss tilbake til oppstarten, ouverturen til 1. akt som setter standard/sjiktet for operaen, det vakre, lyriske, sfæriske, eteriske, en klang som av en annen verden.  Hovland delte musikken i tre sjikt.  I det lyseste, høyeste, eteriske, det opphøyde, hinsidige og himmelske i A-dur hvor gralen bringes fra himmelen til jorden.  I dette sjiktet hører Parsifal, Lohengrin, Elsa og Gottfried, omskapt til svane, hjemme.  I det midterste sjiktet, som representerer den verdslige verden, er musikken funksjonell.  Her høre fanfarer, kor, resitativ, monologisk, prosjesjon, kirkelig og det kontrapunktiske til.  I det tredje sjiktet går alt mot det mørke og dystre, det amorfe, alt oppløses både i register og klang.  Her hører Ortrud og Telramund til.
Hovland viste hvordan man i 2. sjikt trenger bevegelse, en pil, en konflikt for å bringe handlingen fremover.  Han fikk oss til å tenke over hva beveggrunnene for konflikten er.  Er det det faktum at Tyskland i historisk tid trues fra øst?  Er det det faktum at Elsa ikke kan spørre sin ridder hvem han er? Man kan ikke komme med et slikt forbud! Det er å be om problemer!  Vi får ikke heller ikke et klart svar på hva som er skjedd. Hovland mener at det å stille det forbudte spørsmål kan lignes med forbudet Eva og Adam fikk om å spise av Kunnskapens tre.  Det gis ingen løsning.
Det var godt for øret da den lyrisk, dramatiske sopranen Lise Davidson gledet oss med sin stemmeprakt ved å synge bl.a. Elsas drøm fra Lohengrin. Noen av Operaklubbens medlemmer har kanskje også hørt henne i Paul Hindemiths ”Sancta Susanna” i Ekstase som ble fremført konsertant på DNO&B i februar. Lise Davidson ble akkompagnert av Markus Kvits.
Stefan Johansson ga oss smakebiter fra skandinavisk Wagnersang hjemme og ute.  Med knitrting og andre lydforstyrrelser var det riktig fornøyelig å lytte til opptak av sangere som Eli Gulbrandson, Ivar F. Andresen, Kirsten Flagstad, Aase Nordmo Løvberg og mange flere.
Deretter entret Francis Hüsers podiet, og der og da gikk det opp for meg at det ikke var den oppsettingen som står omtalt i DNO&Bs program som vi vil få høre og se i april. Det er ikke den islandske regissøren Thorleifur Örn Arnassons oppsetting vi får, men en leieproduksjon fra Oper Graz hvor Johannes Erath har regien, Kaspar Glarner scenografien, Christian Lacroix, kostymene samt Francis Hüsers og Bernd Krispin dramaturgien.. Gjennom temaet ”Simplicity, knowlede, and the dream of being an artist – some applied approaches to Wagner’s Lohengrin” viste Hüser eksempler på ulike tolkninger av verket og hvor ulike oppsettinger dette førte til.  Et klart og tydelig eksempel på den store rollen den enkelte regissør og dramaturg har på produksjonen.  Hüsers fortalte bl.a. at den kommende oppsettingens innfallsvinkel er både i eventyrets og den virkelige historiske verden.  Hüsers bilder ga meg ekstra god grunn til å glede meg til vår abonnementsforestilling.  Det ville bli en vakker, estetisk opplevelse.
Arild Vollsnes fra Senter for Griegforskning ga avslutningsvis en informativ oppsummering av Wagner-resepsjon i Norge.  Vi fikk et interessant sveip over historien fra første oppsetting av Tannhaüsers 2. akt på Christiania Theater på Bankplassen i Oslo i 1852, datidens samtidsmusikk, via operadirektør Olefine Moe på Tivolis oppsetting av Lohengrin i 1885 og frem til i dag.  Han undret seg avslutningsvis over det faktum at dirigenter ikke kan forandre en note uten å få kjeft, mens regissører synes å kunne gjøre akkurat hva de vil med et verk.  Jeg undrer meg med ham.
Takk til Den norske Opera & Ballett, Norges musikkhøgskole og Det Norske Videnskaps-Akademi.  I håp om at et tilsvarende samarbeid ved senere operaoppsettinger vil finne sted, oppfordres Operaklubbens medlemmer til også da å kjenne sin besøkelsestid. Dette ”dypdykket” har vært svært inspirerende og gitt oss en god anledning til å bli bedre kjent med verket, et berikende tiltak vi satte stor pris på.
John Helmer Fiores Lecture Show om Lohengrin var også en fantastikk forestilling. Ufattelig hvordan den mannen kan få frem et helt orkester i pianoet og i tillegg synge alle rollene selv!  Vi vil savne hans smittende engasjement .
De medlemmene som ikke hadde anledning til å takke ja til gratisbillettene til generalprøven, gjenstår det bare å si at dere må bare glede dere, dette er både en auditiv og visuell estetisk nytelse, en stor opplevelse.  Vi som har vært så heldige å få overvære både generalprøven og/eller senere forestillinger, vet at dette er en flott produksjon.

Velkommen til Operaklubbens forestilling av Lohengrin.

På grunn av forestillingens lengde blir det ikke noe etterarrangement.

 

OPERAKLUBBENS FORESTILLING «CARMEN»

OPERAKLUBBENS neste forestilling er «CARMEN» som spilles
21. februar 2015 kl. 18:00.

Scenebilde fra den nye Carmen
Scenebilde fra den nye Carmen

 

 

 

 

 

Carmen:  Tone Kummervold
Carmen: Tone Kummervold

 

 

 

Don José:  Daniel Johansson
Don José: Daniel Johansson
Escamillo:  Yngve Søberg
Escamillo: Yngve Søberg

 

 

 

 

 

 

SIden urpremieren i 1875 har Carmen i Bizets velkjente opera fengslet publikum verden over. Carmen er forføreren, erobreren, overskrideren og radikaleren, hun begjærer begjæret i seg selv.  Hundre år før hippiebevegelsens «make love» forkynner Carmen i Habañera at det er friheten til å elske som gjelder: hva, hvem og når hun vil.  Kjærligheten er som rebelsk fugl som ingen kan temme, synger hun, som et lovløst sigøynerbarn.

Regissør:  Calixto Bieito
Regissør: Calixto Bieito

Den katalanske regissøren Calixto Bieito vakte oppmerksomhet med Hoffmanns eventyr i forrige sesong. I hans versjon av Carmen er handlingen satt til slutten av 1970-tallet, i Spania rett etter Franco-tiden. Like fullt kjennetegnes produksjonen av den umiddelbart fengende og fysiske musikkdramatikken som alltid har fascinert Carmens publikum. I en sirkel av lys – sprengfull av energi – møter vi det voldsomme, menneskelige begjæret etter oppmerksomhet, makt og tilfredsstillelse. Her blottlegges den hardtslående skuffelsen i det å bli avvist. Her avdekkes jenters og kvinners vanskelige situasjon under fattigdom og mannssjåvinisme. Og i sentrum står forføreren Carmen med en radikalitet som får en ny – og evig – aktualitet.

Alle forestillingene er  utsolgt, men vi anbefaler Nasjonalballettens versjon av Bizets fabelaktige verk:
Carmen – en ballett i tre akter, med premiere 19. mars.

Denne operaforestillingen av Carmen blir satt opp igjen 2. oktober 2015 !

Gratis introduksjon en time før forestillingen.

Her er hva noen av avisene skriver om denne forestillingen:

Aftenposten:   «Carmen i Bjørvika anno 2015 fremstår som en råsterk reaktualisering, med mot og musikalitet i nær sagt alle ledd»

VG:   «Operaens nye Carmen er strålende både musikalsk og visuelt, og sangerne passer i rollene som hender i hansker … » (les her hva VG skriver mere).

Dagbladet:   «Dette er effektivt musikkteater, om noe.»

Vi ønsker alle medlemmer riktig god fornøyelse.
Forestillingen varer i 3 timer, 1 pause.
(Alle bilder fra DNO&B)
Noen fakta om denne operaen:
Carmen er en fransk opera skrevet av Georges Bizet.  Librettoen ble skrevet av Henri Meilhac og Ludovic Halévy basert på historien med samme navn av Prosper Mérimée.  Operaen hadde premiere på Opéra-Comique i Paris 3. mars 1875.
Uroppføring:  3. mars 1875
Skrevet: 1875
Komponist:  Georges Bizet
Språk:  Fransk
Arier:  Habanera, Toreador Sang
Librettister:  Ludovic Halévy, Henri Meilhac

OPERAKLUBBENS NESTE FORESTILLING:   «PEER GYNT»

Operaklubbens første abonnementsforestilling i 2015 er:

«PEER GYNT»
Peer Gynt 1

Helt ny opera og helt ny Peer.

En spennende og nyskrevet forestilling bestilt av Den Norske Opera & Ballett.

En nyskrevet moderne opera krever at vi setter oss godt inn i forestillingen på forhånd.

Les om forestillingen her. 

Hør utdrag fra Peer Gynt  her  og fra produksjonen av forestillingen her.
Hør også fra premieresamtalen her,

Forestillingen varer i 3 timer og det er en pause.

Om komponisten, Jüri Reinvere, kan dere lese her.
Peer Gynt 2

 

 

 


Velkommen i Operaen den 17. januar kl.:  15:00.
Vi anbefaler våre medlemmer å gå på Introduksjonen 1 time før forestillingsstart.

NB:  Merk tidspunktet !

Alle fotografier og stoffet er hentet fra DNO&B hjemmeside:  www.operaen.no
(Hvis det skulle oppstå problemer med avspilling fra disse lenkene, anbefales det å gå inn der).
NB :
Det blir et arrangement etter forestillingen i Operaklubbens regi.  Dette blir annonsert litt senere.
Gled dere.