Portrettert av Karin Koch

 

Jan Erik Fillan kom fykende på ei fjøl som yngstemann i en søskenflokk på fire. Barndomshjemmet i Porsgrunn var fylt av musikk, og Jan Erik bidro fra han var en neve stor; tomme kasseroller og plastbokser ble til trommer, mors teppebanker ble «gitar» alt mens han sang av full hals. Busk lydstudio og avisen Varden opprettet på midten av 80-tallet en lokal talentkonkurranse, datidens «Idol». 10 av 300 håpefulle unge talenter i alderen 9-14 fikk spille inn en kassett og reise Telemark rundt på sommerturné. Jan Eriks søster var en av disse. Foreldrene kjørte til alle steder hun skulle opptre, og Jan Erik fulgte med på lasset. Han syntes det var kjempespennende å se dem stå på scenen og ble bitt av basillen. Gutterommet ble gjort om til scene, han fikk låne en mikrofon og sin fars gitar, han tok pianotimer, men sangen var viktigst. Da han endelig ble 9 år deltok han også i talentkonkurransen og ble en av de utvalgte med Jahn Teigens Optimist. Som søsteren fikk han spille inn kassett og ble kjørt rundt på sommerturné – eneste hane i kurven med 9 jenter. Første opptreden var i et fullsatt Ibsenhus i Skien. Han minnes knærne slo som kastanjetter så redd var han – men moro var det lell. Det var store opplevelser for en liten gutt – fire år på rad. Så kom tilbud i 1994 om platekontrakt fra Busk studio til ham og søsteren Vibeke, og flere TV-opptredener fulgte.

 

 

Anders Vangen, grunnleggeren av operasangmiljøet i Porsgrunn og Grenland, ringte Jan Erik da han hadde hørt platen og tilbød ham sangtimer for å utvikle stemmen videre. Anders Vangen får mye av æren for at Jan Erik driver med musikk og sang på heltid i dag. Retningen for sangen ble nå meislet ut. Han kom inn i en ny verden med klassisk musikk, klassisk sang og opera. Jussi Björlings innspilling med Nordiska sånger var skjellsettende – det traff ham rett i hjertet. Det ble mange sangtimer, oppfølging med musikkteori og lytting til operaer. Etterhvert fikk han også se operasangerne i full aksjon på Operaens scene i Folketeaterpassasjen i Oslo. Anders Vangen sang flere roller der, og Jan Erik var med bak scenen og fikk et innblikk i dens mysterier. En enorm inspirasjon! Jan Erik ville dette; ville tolke roller, ville stå på operascenen, ville være en del av produksjonen som laget slike forestillinger.

Tiden gikk; Jan Erik måtte avtjene førstegangstjeneste, og i frihelgene pendlet han hjem og tok sangtimer. Under forsvarets tre uker lange vinterøvelse fikk han være hjemme og deltok i en lokal forestilling. Han ble introdusert til sangere og musikere og fikk sin første lille rolle i Flaggermusen, i en bakgård i Sandefjord, under ledelse av Dag Nilsen. Der har mange av Operaklubbens medlemmer hatt gode musikkopplevelser og kanskje også hørt Jan Erik synge.

I løpet av et års veiledning av barytonen Jan Sødal utviklet han stemmen sin og gikk fra å synge lyse barytonsanger til å få mer tenor på repertoaret. Parallelt studerte han musikkteori ved Barratt Dues Musikkinstitutt. Som 21-åring kom han våren 2000 inn på Statens Operahøgskole og fikk Jan Sødal og Mirjana Danuco som sine sangpedagoger. Statens Operahøgskole var på den tiden samlokalisert med Statens Balletthøgskole på Tjuvholmen. Her møtte Jan Erik kjærligheten, og da han ble uteksaminert i 2003 ble han smidd i hymens lenker til sin Inger.

 

 

Jan Erik fikk sin første jobb som profesjonell operasanger i 2004 og gestaltet borgermesteren i Brittens Albert Herring under Operafestuken i Kristiansund. Han debuterte i 2009 på Den Norske Opera & Ballett i rollen som Eisenstein i Johans Strauss d.y’s Flaggermusen, med Ronald Rørvik som regissør. Senere har han sunget i mange av Rørviks regier, bl.a. i Verdis La Traviata, Puccinis Turandot, Offenbachs Hoffmanns Eventyr, Mozarts Don Giovanni, m.fl. Jan Erik har gjestet DNO&B flere ganger, bl.a. Scene 2 med Mozarts Tryllefløyten og Knut Anders Vestads kammeropera Unge Hamsun og vært del av DNO&Bs turneversjoner med Flaggermusen, Bizets Carmen og Verdis Maskeballet.

 

 

Jan Erik synes det er utrolig spennende å delta i produksjoner, å få være i samspill med andre sangere og musikere og ikke minst å takle uventede situasjoner. Han sier at gleden ved å få lov til å gå inn i en rolles liv og følelser, kjenne på sårhet og begeistring, spille ut galskapen osv – det vil han ikke være foruten. Det er et stort privilegium!

 

I tillegg til å stå på operascenen har Jan Erik i mange år, sommer som jul, turnert fast med Hanne Krogh & Tre Tenorer. Han er videre en av Operagutta som også består av Andreas Hoff, tenor, Arild Bakke, baryton og Trond Akerø-Kleven, akkompagnatør. De har base i Porsgrunn, men i mai i år fant de veien til Operaklubbens etterarrangement og sjarmerte oss i senk med sitt morsomme program. Noen av våre medlemmer har og hørt ham på konsert i Ciderhuset på Balestrand.

 

 

I parentes bemerket er Jan Erik også en dyktig fotograf. Operaklubben har kjøpt inn noen få eksemplarer av et bilde han har tatt fra DNO&Bs turneversjon av Verdis Maskeballet. Dette bildet har vi gitt til prominente gjester hos oss.

Å være frilanssanger har betydd at Jan Erik har vært mye borte hjemmefra. Han kan ikke få fullrost sin kone som både er yrkesaktiv som ballett/dansepedag og alltid har vært en god støttespiller både for ham og deres tre barn; to jenter på 14 og 15 år, og attpåklatten som kom i fjor.

Denne sommeren spilte Jan Erik i spelet om Ragnhilds Drøm, som ble satt opp utenfor Bodø med Ivar Tinberg som regissør. Nå er det Turandot som står for døren hvor han skal gestalte Pang, en rolle han også har spilt tidligere både for Opera Østfold og Opera Nordfjord. Årets produksjon er et samarbeid mellom Operaen i Kristiansund og Opera Trøndelag. Den skal spilles i Sandefjord i mai våren 2020. Sandefjord er ikke langt unna, så vi håper mange av våre medlemmer vil kjenne sin besøkelsestid og høre Jan Erik der. Vi ønsker ham all mulig lykke til på ferden videre og gleder oss til neste gjensyn.