Bjørn Simensen – Kongen av Operaen i Bjørvika

Portrettert av Harald Vengene

La oss ta det viktigste først:
Det er Bjørn Simensen om har æren for at det ble et operahus i Bjørvika

Bjørn Simensen har klart det ingen trodde var mulig. Han har i sine to perioder som operasjef bestilt 12 nye norske operaer, han har klart å trekke store nye publikumsgrupper ved hjelp av nyskapende forstillinger og ikke minst har han klart å overbevise både det norske folk og myndigheter om at man må bruke 3,3 milliarder kroner på å bygge et nytt operahus. – Operaen er for alle, men ikke for alt, sier Simensen om sin strategi for å sette opera på dagsordenen i Norge.
Bjørn Simensen har hatt to ulike karrierer; begynte som pressemann og sjefredaktør i Dagbladet 1990-1995. I mellom tiden har han vært kultursjef i Sandefjord, direktør for symfoniorkesteret og konserthuset i Gøteborg og 1984-90 sjef for Den norske Opera;  en stilling han innehadde på nytt fra 1995-2008.

91efd845-4479-4c1f-a774-0794c087092c

Simensen vokste opp på Lillehammer, og etter realskolen gikk han journalistlinjen på Skjeberg Folkehøgskole og tysk folkehøyskole i Rendsburg. Journalistkarrieren startet i Sunnmørsposten 196 etter et kort opphold i Fredrikstad Blad. Årene i Ålesund gjorde ham engasjert i kultur-og musikklivet. Da han kom til Oslo i 1972 for å arbeide som stortingsmedarbeider i Venstres Pressekontor, begynte han å studere ved Østlandske Musikkonservatorium samtidig som han tok privattimer i sang hos Olaf Eriksen, professor Paul Lohman og Nicolai Gedda.   Hans debut som sanger skjedde i Sandefjord 1978.

Fra 1973 til 1980 var Simensen kultur- og kinosjef i Sandefjord.
Dette har kjennetegnet hans senere virke som direktør for store kulturinstitusjoner; ikke minst som sjef for Den norske Opera har Simensen lagt vekt på å koble det nasjonale med det internasjonale i en fruktbar kombinasjon under slagordet “en kulturinstitusjon som bare er nasjonal, blir provinsiell, og en som bare er internasjonalt orientert, blir hjemløs”.

1980 ble Simensen ansatt som sjef for symfoniorkesteret i Göteborg. Sammen med sjefdirigenten Neeme Järvi løftet han i de følgende årene orkesteret frem til å bli det ledende symfoniorkesteret i Sverige. Orkesteret, som i Simensens sjefstid nådde full symfonisk besetning, fikk også en internasjonal karriere med svensk og nordisk repertoar i grammofoninnspillinger og på turneer.

1984 ble Simensen hentet til Den norske Opera. Hans ønske var å åpne dørene for gjestesangere, gjestedirigenter og gjesteregissører, og i hans tid har størrelser som José Carreras, Plácido Domingo, Luciano Pavarotti og en lang rekke andre gjestet operaen.
Han vakte oppsikt da han som den tredje operasjef i verden forlangte at operaforestillingene skulle fremføres på originalspråket med oversettelse via tekstmaskin. Senere er dette blitt vanlig overalt.

Simensen gjorde seg også bemerket ved at han bestilte nyskrevne operaer fra norske komponister.

I begge sine perioder som operasjef har Simensen lagt vekt på at operaen som en av de tunge kulturinstitusjonene har forpliktelse til å kommunisere tett med samfunnet, mediene og det politiske miljøet. Han har engasjert ulike samfunnsgrupper, barn og unge, innvandrere, til å uttrykke seg gjennom musikk ut fra det gamle zuluordtaket “Der det synges, kan du trygt slå deg ned”. Blant norske sangere som er sprunget ut av Den norske Opera i hans tid er Solveig Kringlebotn.

images-11

Bjørn Simensen ble 3. desember 2007 utnevnt til Kommandør av den Kongelige Norske St. Olavs orden for sin innsats for norsk opera og den 27. september 2008 ble han Årets Oslo-ambassadør.
Han er også ridder av 1. klasse av den svenske Nordstjärneorden.

Vi anbefaler alle våre medlemmer å kjøpe Simensens bok.

Den er full at gode anekdoter og historier og er veldig underholdende. Dere vil garantert ikke bli skuffet.
Selve biografien Operasjefen er ført i pennen av journalist og forfatter Ottar Julsrud.

Operabygget i Oslo feirer i disse dager sitt tiårsjubileum, og i boken Operasjefen forteller Bjørn Simensen om den lange veien frem til Bjørvika-åpningen i 2008. Simensen har en stor del av æren for at det omsider kom tilstrekkelig politisk trøkk bak den nær 200 år gamle drømmen om et norsk operahus.
Derfor siterer vi noen få anekdoter fra denne boka i det som nå følger.

I et debattprogram på TV om etablering av operaen i Bjørvika hvor Simensen deltok, sa Vennerød til Knut Skram at han ikke skjønte hvorfor skattebetalerne måtte punge ut for at han skulle få drive med hobbyen sin. Simensen forsto godt hvorfor Skram, en hardtarbeidende kunstner gjennom tretti år, ble sint da!
På den annen side var det viktig at denne debatten kom ut til folket. Det holder ikke å argumentere kun ovenfor komponistene og kunstnerne. Vi måtte få folket over på vår side, ellers ville politikerne aldri tørre å vedta en såpass stor investering.  Men det må kanskje tilføyes at ingen politikere har jublet over at vi får en opera, Lahnstein sa jo selv at ikke akkurat bølgen hadde gått i Senterpartiet da operabyggingen ble vedtatt.

 

Er det en tenor i salen?
I en oppsetning av Tosca på 80-tallet var det Anna Shafajinskaia som sang tittelrollen, og hun svinset forelsket rundt sin Cavaradossi som på sin side ikke var særlig interessert i handlingen.  Han ar livredd for om han ville klare de høye tonene.  Som back-up hadde Simensen gjort en avtale med vår egen tenor Ivar Gilhuus.  I pausen kastet Giacomini inn håndkledet og Simensen gikk på scenen og sa at Giacomini er blitt syk og kunne ikke fortsette.  Publikum trodde de måtte gå hjem, så sier Simensen:  er det en tenor i salen? Og det var det!  Ivar fikk en velkomst av en annen verden og sang så taket løftet seg.  Aldri har vel en tenor fått større jubel etter den berømte tårnarien, som satt som et skudd.

 

Oslo Sommeropera (side 165)
To som utmerket seg under Oslo Sommeropera, et flott tiltak av Per Boye Hansen, var Solveig Kringlebotn og Ingjerd Oda Mantor.  Hvem ville nå lengst?  Solveig ble internasjonal og oppnådde fem produksjoner på Metropolitan.  Ingjerd Oda Mantor ble hjemme.  Hun gjorde en fabelaktig Donna Anna i Trondheim med Pappano som dirigent.  Og Pappano sa:  ”Du hører ikke en bedre Donna Anna noe sted”!

Hun døde dessverre så altfor tidlig.

Planer om nytt operabygg (side 206)

Simensen forteller: En formiddag i 1994 traff jeg Egil Monn-Iversen på Karl Johan.  Han ville ha meg tilbake i Operaen.  Jeg lo det hele bort, men et halvt år senere ba han om en samtale, og vi møttes på Egon Restaurant hvor han gjentok tilbudet.  Samtidig hadde situasjonen tilspisset seg i Dagbladet, og jeg måtte bestemme meg om jeg skulle kjempe en intern kamp om makta i avisen.  Men jeg ville ikke nøye meg med å administrere Operaen, så jeg ba Monn-Iversen, som hadde de beste kontakter i Arbeiderpartiet, høre med Gro Harlem Brundtland om hvordan hun og partiet ville stille seg til et nytt operahus.  Jeg ba ikke om garantier, men ville de motarbeide det?  Om Monn-Iversen virkelig spurte henne, vet jeg ikke, med det regner jeg med.

Han var selv så interessert i nytt hus til Operaen at han mente at vi kunne gå i gang.

 

Om dirigent Manfred Honeck og Henrik Engelsviken (207)

Manfred Honeck var en meget god dirigent, og startet også en flott Verdi-Shakespeare-serie med Macbeth, Otello og Falstaff. Men som mange dirigenter var han nøye på detaljene, av og til in absurdum.  En mindre rolle som Rodrigo i Otello hadde vi prøvesang på.  Henrik Engelsviken sang glimrende, men Honeck var ikke helt fornøyd og ba meg undersøke på det utenlandske gjestemarkedet.  Det saboterte jeg.  ”Har du funnet en Rodrigo?” spurte han senere,  ”ja”, sa jeg, ” er heisst Henrik Swingelseken.”  ”Ja vel”, sa Honeck og ble fornøyd.

 

Dette er bare noen få av anekdotene fra boka som er omtalt her.

Boken til Simensen er jo full av artige og morsomme historier og anekdoter:

 

Les f.eks.:

Njål Sparbo sang bak scenen mens…. (side 216)

Dirigent til åpningen av den nye Operaen (side 249)

Åpningen av den nye operaen (side 251)

….. og det er mange flere.

 

Vi gjentar vår beste anbefaling: kjøp boka!  

Operabutikken har den!!

Dette er Bjørn Simensen på sitt aller beste !

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s