Bernt Ola Volungholen kommer til Norge igjen!!

Etter flere års utlendighet i Lucerne, kommer Bernt Ola nå tilbake til oss igjen.

En veldig hyggelig beskjed å få.   Og når det gjelder Mahler ved Mjøsa er vi sikre på at flere av våre medlemmer finner veien dit.

Dagen er 15. juni 2018 kl. 21:00 på Domkirkeodden.S

Flagstadfestivalen (se mer her!) er lagt opp slik at vi kan overvære den gratis utendørskonserten først, få seg en matbit og noe godt i glasset og så forflytte seg til Domkirkeodden for en rolig og stemningsfull avslutning på kvelden.

Her, finner vi Bernt Ola Volungholen.

Det blir gjenhør med mange av Mahlers verker som Kindertotenlider, og Lieder Eines Fahrenden gesellen. Begge blir fremført i en ned-orkestrert versjon.  Ingen ringere enn Arnold Schöenberg (Belmonte)  har gjort dette, og det er lagt så melodiøst og fint i besetningen. En besetning som forøvrig er hentet inn fra landets fremste orkestre, alle med tilknytning til Hedmarken.

Mottoet for arbeidet med dette prosjektet:
av Hedmarkinger, med Hedmarkinger, for Hedmarkinger på Hedmarken. (Uten tvil tjukk L i dialektene her altså!!! )

Bernt Ola sier det slik:  «Jeg har valgt å sette programmet opp mot kjente viser fra vår rike visetradisjon på Hedmarken.  Alf Prøysens «romantiske» viser har mye av det poetiske språket og linjen som «Lieder Eines fahrenden gesellen», både melankolien men også bitterheten og aggresjonen kan man spore hos Prøysen.  Jeg liker å referere til disse Prøysenvisene som «Hårdassopera» eller «Hverdagsopera», og det er derfor jeg vil brygge bro mellom disse to repertoarene i denne konserten.

Før jeg skal synge Kindertotenlieder, har jeg programmert med en liten seksjon «vuggeviser».  Dette er en hard og kanskje litt makaber, innfallsvinkel til dette verket men, jeg tror det vil legge opp til en stemningsfull og ettertenksom avslutning på en begivenhetsrik dag.  Jeg prøver å se hele dagen som et slags program, og naturlig nok kommer vuggevisen til slutt. »

Om sin tid i Sveits forteller han dette:
«Som vi har forstått,  lengter jeg tilbake til Norge.  I Sveits er  innspurten for ensemble-kontrakten.
Det har vært 2 år med utrolig mye varierte utfordringer. Både kvantiteten og kvaliteten i  arbeidet mitt har utviklet seg, på mange måter, kan en vel si.
Med 9 produksjoner hver sesong, og nærmere 80 forestillinger, får man utfordret både den ene og den andre siden av håndverket, Operasolist.

Erfaringen ble ikke mindre da jeg presterte og rive menisken på scenen i en meget fysisk produksjon her nede.  Herbert Fritsch laget en ganske vilte,r Le Grand Macabre og ved siste forestilling presterte jeg, grunnet mine altfor høyhælte sko, å rive menisken.
Kneet fungerte utmerket fra oktober til januar, gjennom både Tryllefløyten (Pappageno og Manon (Lescaut), men siste forestilling av Manon, klarte jeg å strekke korsbåndet. Operasjon i slutten av Januar og fysio og opptrening ved siden av arbeidet, har mildt sagt vært en utfordring. Siste produksjon jeg gjorde her nede, satt jeg i rullestol. Et resultat av operasjonen og rettingslinjer fra forsikringen, men også et ønske fra teateret om å bruke meg til tross for operert menisk og korsbånd.   Jammen godt man er ønsket….  ha ha

Jeg gleder meg til kommende sesonger. 🙂

Å bo i Norge er noe jeg har lengtet etter.  Det blir godt å komme meg hjem en tur. Drømmen har hele tiden vært å kunne arbeide med base i Norge, og jeg er veldig spent på hvordan dette fungerer. Her i Luzern fortsetter jeg på gjeste-kontrakt, og vil gjøre et par produksjoner i året.
Jeg har ikke vært bortskjemt med tid sammen med mine kjære de siste årene, så dette er noe jeg ser frem til.»

Og vi;  vi gleder oss til både å se og høre mer fra Bernt Ola.  Vi som har opplevd ham på scenen, glemmer det aldri.

Alle foto er av PREBEN HOLST og  Flagstadfestivalens hjemmeside,