Dypdykk i Vincenzo Bellinis «NORMA»

 

Vincenzo Bellinis opera ”Norma”.

Nok en gang har Den Norske Opera & Ballett gitt oss en mulighet til et ”dypdykk» 18 – 20 januar 2018, i en opera; denne gang i Vincenzo Bellinis (1801-1835) ”Norma”, vår abonnementsforestilling 10. februar.

Operaklubbens medlemmer ble tilbudt fribillett til generalprøven på Norma torsdag 18. ds hvis de var med på ½ dags-seminaret ”Norma-Core?  Bli med inn i kjernen av Bellinis Norma” den påfølgende dag.  Seminaret har sprunget ut av et 3-årig samarbeid mellom DNO&Bs dramaturg Hedda Høgåsen-Hallesby og Institutt for Musikkvitenskap, UiO. Deretter var det premieresamtale og så introduksjonen før premieren fredag 20 ds.  Jeg hadde heldigvis anledning til å delta på alt og hadde noen heftige timer og dager oppslukt av Norma i Bellinis bel canto-verden, dvs en verden fylt med vakker sang.

Skjermbilde 2018-02-02 20.49.24.pngBellinis Norma skildrer en sterk kvinnes dragkamp mellom ulike roller, alle valgmulighetene, motsetningene, ambivalensen i å velge og konsekvensen av valgene. Norma er yppersteprestinne for druidene.  Hun er religiøs og politisk leder for alle gallerne. De galliske krigerne vil fordrive romerne som okkuperer dem.  Norma har i sin rolle som politisk leder manet gallerne til tålmodighet, fred fordi hun i all hemmelighet har gjort det fatale valg å gå til sengs med fienden, den romerske hærføreren og prokonsul Pollione, og har fått 2 barn med ham.  Da han sviker henne for en yngre prestinne, Adalgisa, blir hennes følelser endret til hat med et intenst ønske om hevn og krig. Regissør Sigrid Strøm Reibo, en av Norges ledende teaterregissører, har lagt handlingen til den opprinnelige tiden i Felice Romanis libretto. Vi er m.a.o. tilbake til omtrent 50 år f.Kr med røtter i den greske antikken.
Hvor relevante er disse problemstillingene i dag?  De siste ukene har mediene vært oversvømt av ”Me-too”- kampanjen. Norma handler ikke om seksuell trakassering, men bl.a. om tillitten til våre ledere, makt, forpliktelser, dobbeltliv og ”sviket” når de tråkker feil.  Norma sviker både spirituelt og som politisk leder, og hun blir selv sveket.  Hvor går skillet mellom det private og det offentlige livet? Er man villig til å oppgi sine barn når en ikke ser noen fremtid for dem? Motstridende følelser. Fortvilelse og smerten i sviket og skammen.

Norma handler også om det sterke vennskapet som oppsto mellom to kvinner som elsker samme mann.  De to vakre ”kjærlighetsduettene” i operaen er ikke mellom en sopran og en tenor som vanlig er, men mellom Norma og Adalgisa, to sopraner som blir sjelevenner.  Dette har fått folk til å diskutere hvorvidt det er en feministisk opera. Svaret er ikke gitt.

Norma hadde urpremiere på La Scala i Milano i desember 1831.  På den tiden var opera ferskvare og skapt for et fyrstedømme og spesifikke sangere.  Datidens operaer skildret virkelighetens verden, dog uttrykt i andre bilder.  Norma hadde norgespremiere på Christiania Theater i 1831.  Den har den ikke vært satt opp i fullscenisk form i operaens 60-årige virke.  Henrik Ibsen kjente imidlertid sin besøkelsestid og overvar oppsettingen på Christiania Theater.  Han skrev en anerkjennende anmeldelse av operaen og priste sammensmeltningen av musikk, dikt og dramaturgi.  Bellinis credo om at et operadrama skulle fremkalle tårer, fylle en med redsel og bringe død kun med stemmeprakt, ekthet og ingenting annet traff ham i hjertet.

Det har blitt forsket dypt og lenge på Norma som inspirasjon for Ibsen og i hvilken grad dette satte spor i hans diktning hvor ofte to ulike verdisett, med sine lyse og dystre sider, står mot hverandre samt hans sterke kvinneskikkelser.  Dette, samt innblikk i Norma som opera, som en politisk kategori og som et bilde på moderne relasjoner, divaens rolle, kjønnsforskning, morsrollen samt psykologiske dilemmaer m.m. kom til uttrykk i ½-dags seminaret med engasjerende innledninger med David Levin, professor II ved Institutt for musikkvitenskap, UiO og University of Chicago, Siri Gullestad, professor i psykologi, UiO, Suzanne Stewart-Steinberg, Professor of Comparative Literature and Italian Studies, Brown University, Clemens Risi, Professor of Theatre and Media Studies, Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg, Freddie Rokem, Ibsen-forsker, Wigeland Visiting Professor of Theater & Performance, University of Chicago og Ryan Minor, Associate Professor of Music History, Stony Brook University.

Under Premieersamtalen ga Operasjef Annilese Miskimmon uttrykk for glede over at hennes forgjenger Per Boye Hansen lot Norma være hans siste oppsetting fordi hun er så opptatt av ble canto-stilen og vil føre dette videre i vår neste abonnements-forestilling Lucia di Lammermoor.  Norma er for øvrig en samproduksjon med Oper Frankfurt og vil introdusere regissør Sigrid Strøm Reibo til det store utland.

Maestro Antonio Fogliani har gjestet DNO&B flere ganger og er en mester når det gjelder bel canto-uttrykket som alle Bellinis operaer er skrevet i.  Bellini komponerte Normas rolle for Giuditta Pasta, som behersket både sopranleiet og altleiet like godt. Operaen stiller enorme krav til sangerne.  Norma var en av Maria Callas glansroller, og hun sang den 89 ganger. Det sies at etter den 70. gangen ga hun uttrykk for at det var den vanskeligste rollen i hennes repertoar, at hver gang var like krevende som den første og at ”dess mer jeg gjør den, dess mindre ønsker jeg å gjøre den.”

Psykolog Siri Gullestad tok opp morsrollen og også menneskers refleksjon og opplevelse av katarsis når en får selvinnsikt og relaterte dette til Norma når hun tar ansvar for sine feilgrep og går på bålet.

Hedda Høgåsen-Hallesby ledet Premieresamtalen og hadde også introduksjonen til Norma. Hun leverer som alltid; orienteringen var kunnskapsrik og engasjerende – ganske enkelt glimrende.  Vær tidlig ute for å få plass i Formidlingssalen.

Tusen takk til DNO&B som i samarbeid med Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo, ga oss mulighet til dette ”dypdykket”.  Jeg er helt enig i den 80-årige kvinnen som ved avslutningen av ½-dags seminaret reiste seg og sa hun simpelthen elsket generalprøven, og at det hadde vært et fantastisk seminar.  Hun gledet seg stort til igjen å se Norma 10. februar.  Jeg fikk ikke bekreftet min antakelse, men jeg tror den entusiastiske kvinnen må være medlem i Operaklubben siden vi har vår abonnementsforestilling den dagen.  Jeg er helt enig med henne, Norma med sin vakre musikk og stemmebriljans er, til tross for sitt dystre drama og tidsaktuelle problemstillinger, virkelig noe å glede seg til.  Ikke er det seksualisert vold på scenen heller.

Gled dere.

Karin Koch

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s