MÅNEDENS PORTRETT:  SILVIA MOI

 

 

Denne gangen har vi gleden av å presentere Silvia Moi som Månedens Portrett.  Vi har til og med fått Silvia Mois egen beskrivelse av sin utdannelse og karriere.

portrett_silvia_moi

«Onkel kan vi ikke synge den Postman Pat sangen… Du spiller feil onkel det er ikke de akkordene..»
Ja, helt siden jeg var 4 år har sang vært en del av livet mitt. Fra kor til solo sang i det lokale kulturhuset.

Inngangsdøren til sang og teater kom da jeg var 11 år og fikk møte Per Aspelin for første gang. Han gav meg hovedrollen i «jeg fant jeg fant». Frem til da hadde jeg bare stått rett opp og ned og sunget. Ikke en mine i ansiktet, men Aspelin åpnet øynene og hjertet mitt for teater for alltid.

Jeg var frelst!

Barberen_i_Sevilla3_2012_Silvia_Moi_Foto_Erik_BergVeien videre gikk til privat sangundervisning hver uke med reising til Stavanger og Kristiansand. Jeg ville bli sanger og artist. Veien dit var lang. 7år med skole. Først på Norges Musikkhøyskole i Oslo ,så 2 år i Stockholm på Operahögslolan og sist men ikke minst 1 år ved Royal College i London. På Norges Musikkhøyskole  var jeg en fersk og ung sanger med mange ambisjoner. Jeg jobbet mye for å nå mine mål. Jeg ville begynne på diplomstudiet på NMH, men ble rådet også til å søke på Operahøgskolen. Jeg kom inn på begge og valget ble klarere. Jeg ville jobbe med sang og teater.  Som 22 åring fikk jeg min første operarolle som Despina i Cosi fan tutte.  De første jeg fikk jobbe med i operaens Verden var ingen ringere enn Jonathan Miller og Manfred Honeck.  Jeg hadde ikke erfaring med en hel opera før, og ved siden av mange konserter ble innstuderingen av operaen planlagt til 1 uke.  Galskap!  Men jeg klarte ufattelig nok å lære meg hele rollen på italiensk på en uke.  Det ble en god lærepenge.  Da jeg var 23 år fikk jeg min deby på Kungliga Operaen i Stockholm på Drotningholm Slott teater som Katie i en nyskrevnet stykke av Miklos Maros.

Regi: Thaddeus Strassberger

I Stockholm ble jeg godt tatt imot både stipend og rollemessig under studiene mine.  Jeg ville utvikle meg mer etter to år der. Veien videre gikk til London ved Royal College of Music.  Her fikk jeg også fine roller på skolen og som freelance.  Det gav meg et nytt springbrett til resten av Europa.  Jeg føler meg heldig som har fått gjøre mange fine roller.  Noen av høydepunktene er nok Papagena i Kenneth Branaghs film, Nanetta ved Salzburg festivalen, Nanetta på Stockholmsoperaen, Susanna ved opera North, Morgana ved Dno mfl.
Etter mange år i utlandet ble det naturlig for meg å komme tilbake til fedrelandet.  Jeg har jobbet 7 år ved DNO på åremålskontrakter og fått gjort mange fine roller og blitt bedre kjent med det norske miljøet både på og utenfor scenen. Det har vært fint og lærerikt.  Akkurat nå har jeg vært i England på Opera North siden november som Susanna i Figaros Bryllup.
Jeg ser med glede frem til å gjøre en ny produksjon på DNO&B til høsten.

Håper jeg får anledning til å møte dere da!

Det håper vi også.

Her er  Silvia i Alcina:
Skjermbilde 2015-07-14 kl. 09.51.32

 

 

 

Skjermbilde 2015-07-23 kl. 09.53.38

Mer om Silvia kan dere lese på hennes egen hjemmeside.  Den er vel verdt et besøk.
Den norske Opera & Ballett har denne omtalen.

Å få Silvia til å opptre for oss på en av våre medlemskvelder, ville vært det helt store.
Vi står på!

Don Pasquale 2009

Én tanke på “MÅNEDENS PORTRETT:  SILVIA MOI”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s