«LOHENGRIN»

LØRDAG 11. APRIL 2015 KL. 18:00 ER DET TID FOR OPERAKLUBBENS «LOHENGRIN».

Dette er en forestilling som har høstet stormende applaus og glitrende kritikker i pressen.
Våre beste sangere, et operakor i storform og vårt gode orkester har skapt dette.

Fra Lohengrin Foto:  DNO&B
Fra Lohengrin
Foto: DNO&B

Les alt om forestillingen her.

John Helmer Fiore Foto:  DNO&B
John Helmer Fiore
Foto: DNO&B

Dette er også siste forestillingen til kveldens dirigent og musikksjef i Den Norske Opera & Ballett,  John Helmer Fiore.

La ham få merke at vi er tilstede:

Let’s give him the big hand !

Operaklubbens medlemmer har vært invitert til en rekke arrangementer i forbindelse med LOHENGRIN.  Vårt styremedlem Karin Koch gir oss nedenfor sine inntrykk.

Inntrykk fra ”dypdykk” i Richard Wagners Lohengrin, forelesning torsdag 19. februar, heldagsseminar mandag 23. februar, John Helmer Fiores lecture show lørdag 28. februar 2015
I tilknytning til Operaens nyoppsetting av Richard Wagners Lohengrin, har Operaklubbens medlemmer blitt gitt en unik anledning til å bli nærmere kjent med denne romantiske operaen.  Formidlingssjef Maria af Klinteberg Herresthal sparket ballen i gang i Det Norske Videnskaps-Akademiet med foredraget «Lohengrin fra Nationaltheatret 1911 til Operaen 2014».  Artig var det bl.a. å høre om operadirektør, operasanger og primadonna Olefine Moes ønske om å få opera ut til folket og oppsettingen av Lohengrin i 1885 Tivoli Opera i Oslo, landets første operascene.  Olefine Moe sang Elsa, koret og orkesteret besto hver av 20 personer.  Opera var den gang som nå dyrt å drifte, og Tivoli Opera klarte seg ikke på inntekten fra billettene og gikk konkurs.  Klinteberg Herresthal fortalte også at Kirsten Flagstad som 10-åring hadde ønsket seg klavernotene til Lohengrin og allerede som konfirmant sang Elsas sang for gjestene.  Ved Nationaltheatret sang hun i 1929 Elsa i sin første Wagnerrolle mot Bjørn Talèn, iført kostymer utlånt fra LaScala.  Vi kan vel alle enes om at man skal tidlig krøkes som god krok skal bli.  Og hvilken forandring i produksjonene som har vært underveis, fra Olefine Moes Lohengrin med 20 personer hver i kor og orkester til dagens produksjon med 79 personer i koret og vårt store orkester.
Deretter var Operaklubbens medlemmer invitert til en heldagsseminar ”Mellom drøm og virkelighet – seminar om Richard Wagners opera Lohengrin”, et samarbeidsprosjekt mellom Den norske Opera & Ballett, Norges musikkhøgskole og Det Norske Videnskaps-Akademi.  Dette heldagsseminarets svært dyktige foredragsholdere benyttet seg av uttallige innfallsvinkler gi en bedre forståelse for Wagner og Lohengrin.  Historiker Bjørn Bandlien ledet oss inn i historiens, mytenes og eventyrenes verden med temaet ”Svaneriddere i middelalderens kultur og politikk”.  Bandlien tok utgangspunkt i den tyske poeten Wolfram von Eschenbachs (1170-1220) epos om Parzifal, den eldste bevarte fullstendige fremstilling av gralsfortellingen.  I kristen mytologi er den hellige gral en skål, kopp eller kalk som Jesus brukte under sitt siste måltid. Han ga oss et levende bilde av personer og ordener knyttet til den hellige gral og svaneridderne, bl.a. hertug og en av lederne i det første korstog, Godfred av Bouillon (1096-1099) som ble Advocatus Sancti Sepulchri («beskytter av Den hellige gravs kirke») og forbilde for tempelridderne.  Kong Edvard 1 av England og lord av Irland, som regjerte 1272-1307, sverget ved Gud og to svaner at han skulle kjempe mot skottene.  Bandlien fortalte også sagnet om kong Arthur, konge av England og den hellige gral, og hans riddere av det runde bord som skulle redde kongedømmet, forsvare de kristne dyder og bringe jomfruer i nød i sikkerhet.  Hvilket ridderlig heltemot de har vist.
Magne Malmanger, norsk kunstteoretiker og kunsthistoriker, ga oss et innblikk i de tyske romantiske malerne mellom drøm og virkelighet.
Erlend Hovland, førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole og anmelder i Aftenposten, fulgte opp drømmenes, mytenes og troens verden da han tok for seg handlinger og musikalske høydepunkter i Lohengrin.  Han startet med en musikalsk smakebit av innledningen til 3. akt og mener dette er høydepunktet for alle dirigenter.  ”Nå er det gjort!”  Deretter tok han oss tilbake til oppstarten, ouverturen til 1. akt som setter standard/sjiktet for operaen, det vakre, lyriske, sfæriske, eteriske, en klang som av en annen verden.  Hovland delte musikken i tre sjikt.  I det lyseste, høyeste, eteriske, det opphøyde, hinsidige og himmelske i A-dur hvor gralen bringes fra himmelen til jorden.  I dette sjiktet hører Parsifal, Lohengrin, Elsa og Gottfried, omskapt til svane, hjemme.  I det midterste sjiktet, som representerer den verdslige verden, er musikken funksjonell.  Her høre fanfarer, kor, resitativ, monologisk, prosjesjon, kirkelig og det kontrapunktiske til.  I det tredje sjiktet går alt mot det mørke og dystre, det amorfe, alt oppløses både i register og klang.  Her hører Ortrud og Telramund til.
Hovland viste hvordan man i 2. sjikt trenger bevegelse, en pil, en konflikt for å bringe handlingen fremover.  Han fikk oss til å tenke over hva beveggrunnene for konflikten er.  Er det det faktum at Tyskland i historisk tid trues fra øst?  Er det det faktum at Elsa ikke kan spørre sin ridder hvem han er? Man kan ikke komme med et slikt forbud! Det er å be om problemer!  Vi får ikke heller ikke et klart svar på hva som er skjedd. Hovland mener at det å stille det forbudte spørsmål kan lignes med forbudet Eva og Adam fikk om å spise av Kunnskapens tre.  Det gis ingen løsning.
Det var godt for øret da den lyrisk, dramatiske sopranen Lise Davidson gledet oss med sin stemmeprakt ved å synge bl.a. Elsas drøm fra Lohengrin. Noen av Operaklubbens medlemmer har kanskje også hørt henne i Paul Hindemiths ”Sancta Susanna” i Ekstase som ble fremført konsertant på DNO&B i februar. Lise Davidson ble akkompagnert av Markus Kvits.
Stefan Johansson ga oss smakebiter fra skandinavisk Wagnersang hjemme og ute.  Med knitrting og andre lydforstyrrelser var det riktig fornøyelig å lytte til opptak av sangere som Eli Gulbrandson, Ivar F. Andresen, Kirsten Flagstad, Aase Nordmo Løvberg og mange flere.
Deretter entret Francis Hüsers podiet, og der og da gikk det opp for meg at det ikke var den oppsettingen som står omtalt i DNO&Bs program som vi vil få høre og se i april. Det er ikke den islandske regissøren Thorleifur Örn Arnassons oppsetting vi får, men en leieproduksjon fra Oper Graz hvor Johannes Erath har regien, Kaspar Glarner scenografien, Christian Lacroix, kostymene samt Francis Hüsers og Bernd Krispin dramaturgien.. Gjennom temaet ”Simplicity, knowlede, and the dream of being an artist – some applied approaches to Wagner’s Lohengrin” viste Hüser eksempler på ulike tolkninger av verket og hvor ulike oppsettinger dette førte til.  Et klart og tydelig eksempel på den store rollen den enkelte regissør og dramaturg har på produksjonen.  Hüsers fortalte bl.a. at den kommende oppsettingens innfallsvinkel er både i eventyrets og den virkelige historiske verden.  Hüsers bilder ga meg ekstra god grunn til å glede meg til vår abonnementsforestilling.  Det ville bli en vakker, estetisk opplevelse.
Arild Vollsnes fra Senter for Griegforskning ga avslutningsvis en informativ oppsummering av Wagner-resepsjon i Norge.  Vi fikk et interessant sveip over historien fra første oppsetting av Tannhaüsers 2. akt på Christiania Theater på Bankplassen i Oslo i 1852, datidens samtidsmusikk, via operadirektør Olefine Moe på Tivolis oppsetting av Lohengrin i 1885 og frem til i dag.  Han undret seg avslutningsvis over det faktum at dirigenter ikke kan forandre en note uten å få kjeft, mens regissører synes å kunne gjøre akkurat hva de vil med et verk.  Jeg undrer meg med ham.
Takk til Den norske Opera & Ballett, Norges musikkhøgskole og Det Norske Videnskaps-Akademi.  I håp om at et tilsvarende samarbeid ved senere operaoppsettinger vil finne sted, oppfordres Operaklubbens medlemmer til også da å kjenne sin besøkelsestid. Dette ”dypdykket” har vært svært inspirerende og gitt oss en god anledning til å bli bedre kjent med verket, et berikende tiltak vi satte stor pris på.
John Helmer Fiores Lecture Show om Lohengrin var også en fantastikk forestilling. Ufattelig hvordan den mannen kan få frem et helt orkester i pianoet og i tillegg synge alle rollene selv!  Vi vil savne hans smittende engasjement .
De medlemmene som ikke hadde anledning til å takke ja til gratisbillettene til generalprøven, gjenstår det bare å si at dere må bare glede dere, dette er både en auditiv og visuell estetisk nytelse, en stor opplevelse.  Vi som har vært så heldige å få overvære både generalprøven og/eller senere forestillinger, vet at dette er en flott produksjon.

Velkommen til Operaklubbens forestilling av Lohengrin.

På grunn av forestillingens lengde blir det ikke noe etterarrangement.

 

Én tanke på “«LOHENGRIN»”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s